Du store tid som tiden flyr!

Dag 16: Bahamas (Coco Cay)

2011-08-05T23:48:00.001+02:00

Opp og hopp, det ble en tidlig morgen i dag! Spente på hva Bahamas hadde å by på måtte vi opp av senga tidlig i dag, og rett opp til restauranten og spise frokostbuffe! Etter en lang og god frokost hoppa vi om bord på en liten båt som skulle frakte oss til Royal Caribians private øy; Coco Cay.

Slike småbåter gikk i skytteltrafikk mellom cruicebåten og øya.

Øya er en kjempeliten ”sandhaug” midt i det Karibiske hav så her var det egentlig ikke særlig mye annet å gjøre enn å nye late dager på stranden, bade i det varme havet eller – som vi for det meste gjorde - ligge henslengt i ei hengekøye under palmene…

Mona i det karibiske hav

Avslappning på høyt plan!

Utpå ettermiddagen var det på tide å ta lillebåten tilbake til storebåten, for da var det tid for mageplask-konkurranse ved bassenget! En konkurranse som i det store og hele krevde at svære, feite mannfolk hoppa ut i basenget og lagde det beste magaplasket de klarte hvorpå de deretter ble bedømt av publikum. Flotters!

Denne kvelden skulle det arrangeres show av kapteinen slik at vi alle kunne få se hvem som var ansvarlig for oss alle på vår lille båttur. Det luringene Mona og Torgeir hadde merket seg var at kapteinen var norsk, men han var ytternamdaling i tillegg! Og ikke nok med det, han var en ytternamdaling som kjente pappa Geir! Så da sjangsen bød seg troppet vi opp og fikk hilst på han. Da han fikk høre hvem Torgeir var ble han gira som bare det og beordra at vi måtte snakkes nermere etter showet. Etter showet ventet vi pliktoppfyllende på kapteinen mens en hel haug av amerikanere ville ta bilde sammen med han. Når han endelig slapp unna inviterte han oss med på middag slik at vi kunne få sitte litt i fred og få prata litt J

Dag 15: Miami - Bahamas

2011-08-05T23:17:00.001+02:00

I dag var tiden kommet for å sette kursen mot nye horisonter – vi skulle til Bahamas!

Dagen startet rolig med avslapning på hotellrommet før vi pakka full bilen og kjørte for å levere den tilbake til Avis. Derfra hadde vi lest at det gikk busser i skytteltrafikk ned til cruicebåt-havna hvor vi skulle. Det viste seg imidlertid å ikke være like lett som først antatt; idet vi nærmet oss bussene kom det et par menn bort til oss å spurte hvilket billeieselskap vi hadde brukt. Vi svarte som sant var at vi hadde brukt Avis. Da ristet mennene på hodet og så nesten oppgitt på oss – dersom vi hadde brukt Avis kunne vi selvfølgelig ikke være med bussen til kaia, da måtte vi ta taxi! Litt paffe –og lettere irritert - snudde vi oss for å beskue den fine rekka med gule taxier idet en bussjåfør kommer løpende bort til oss for å høre om vi ville sitte på bussen hans? Klart vi ville det så vi loffet bortover sammen med han til en gammel falleferdig buss. Her prøvde vi å spørre hvor mye han skulle ha for ekstraarbeidet, men han bare smilte lurt og sa at gleden var på hans side… Jauvesst!

Vel nede på kaia fikk vi se båten vår, Majesty of the seas ligg til kais. En fin båt, selv om den er nokså liten og gammel. Etter sikkerhetskontroller og billettkontroll en flyplass verdig fikk vi utdelt nøkkelkort/idkort til båten og ble sendt rett til lunsj! Etter mye junk-food var det deilig å endelig få spise litt sunnere, endelig en lunsj uten chips. Etter en god lunsj og litt venting i restauranten var det på tide å inspisere lugaren. Vi fikk utdelt en fin og nokså romslig lugar på dekk 2 omtrent rett over lasteluka.

Her er havnepolitiet igang, de skal sørge for at ingen kommer i veien for oss mens vi kjører. En slik skulle du nok hatt pappa Steinar?

Hotellet vi bodde på i Miami ligger som omtrent midt i bildet her..

Helt ok lugar, slett ikke den minste vi har sett! :)

Kvelden ble avsluttet med et komedieshow og avslapning for å lade opp til morgendagens utforskning av Bahamas!

Dag 14: Miami Beach

2011-07-25T23:26:00.000+02:00

Dagen i dag ble brukt til å tusle litt rundt i South Beach. Under rusleturen i går fant vi jo ut at vi at hotellet var mye mer sentrumsnært enn vi hadde trodd, så da vi gikk ut døra i dag bars det rett bort til shoppinggata. Det ble mest med vindusshoppinga i dag, var vel bare Mona som handla litt på Victorias Secret ellers endte vi opp med et par smoothier og noen flasker vann 
Ettersom dette blir den siste hele dagen i USA (bortsett fra vente-dagen på flyplassen når vi skal hjem) så da måtte vi feire med god middag. Som avslutting på det gode biffmåltidet ble det fortært en aldeles fortreffelig 8 cm høy sjokoladekakebit. Den beste sjokoladekaka Mona Helen noen gang har smakt – og det sier vell sitt ettersom hun er en av verdens mest sjokoladeelskende mennesker!
Vel hjemme på hotellet var det på tide med en aldri så liten ompakking før man skal på cruise i Karibien!

Dag 13: Cocoa Beach - Miami Beach

2011-07-25T23:24:00.002+02:00

Fra en strand til en annen, denne gangen South Beach i Miami. Vi startet dagen i grei tid fra Cocoa, men vi som surrer så mye mens vi kjører – stopper på rare steder og tar lange pauser kom vi ikke fram til Miami før på ettermiddagen. Et av stedene vi stoppet på denne dagens kjøretur var en ROSS-butikk hvor vi måtte gå til innkjøp av enda en koffert. En av oss (av den mandige sorten) har nemlig kjøpt seg litt for mage sko til at vi får plass i de to kolliene vi hadde med fra før….

Før vi var fremmei Miami hadde det rukket å bli ettermiddag allerede, så vi bestemte oss for å ta sandalene fatt og gå på en liten rusletur. Hotellet vårt ligger i det berømte art-deco distriktet på South Beach så her var det mye fin og spesiell arkitektur å beundre. Og mange slags spesielle folk…

Dag 12: Cocoa Beach

2011-07-25T23:22:00.001+02:00

På tide med en avslappingsdag igjen og dette er det perfekte stedet for akkurat det.

I dag sov vi lenge i suiten vår før vi lå noen timer og slappet av med litt amerikansk tv før vi omsider kom oss ut fra rommet. Vel ute i sola bestemte vi oss for å dra ned på stranden ettersom det egentlig ikke er så mye annet å finne på i Cocoa. Stranden var fin, lang og VARM! Her fikk vi faktisk også litt selskap. Av vår egen private underholdningskrabbe. Krabben holdt til i et hull et par meter foran der vi lå, og på jobbinga hans kunne vi se at han holdt på med storrenovering av sin lille hule. Det skulle ikke stå på arbeidslyst hos den lille hvite krabben, han kom rett som det var opp fra sin lille hule med en diger klype med sand som han dumpa ute i hagen sin. Koselig fyr å følge med på på denne late dagen.

Som seg hør og bør etter en dag (evt. Noen timer..) på stranden var vi gode og solbrente så da var det på tide å finne skyggen igjen. Vi bestemte oss dermed for å dra innom Ron Jons surfshop for å titte litt. Og for en butikk! Ron Jon har alt du kan tenke deg i surfeutstyr; både klær, brett og tilbehør i alle prisklasser. I tillegg har de klær, tilbehør og juggel for oss vanlige dødelige, men vi må ærlig innrømme at det ikke ble særlig mye shopping denne dagen.

Som avslutning på dagen kjørte vi oss en tur på Fridays for å få i oss en litt bedre middag; altså bedre enn McDonalds-middag. Biff og Jack Daniels Burger ble en slager etter en dag ute i solsteiken.

Dag 11: Orlando - Cocoa Beach

2011-07-19T04:34:00.001+02:00

I dag var dagen for å pakke sakene og forlate Orlando som har vært vårt hjem i ei uke. Og reising betyr pakking, og da viste det seg hvor mye vi har shoppa i det siste.. Spørs om det blir trange og tunge to kolli vi skal ha med oss tilbake til Norge…

Turen skulle gå til Cocoa Beach, men på turen dit stoppet vi innom Kenedy Space Center for å følge Pappa Geir sine fotspor, ca 30 år etter. Der så vi nok en 3D film på IMAX-kino, satt i en simulator der vi fikk kjenne en rakettoppskytning på kroppen og var med på en busstur rundt omkring på området til Kennedy Space Center. På bussturen stoppa vi ved et utkikstårn der man hadde utsikt til mange av utskytningsrampene til senteret. Der fikk vi sett den utskytningsrampen som var i bruk under oppskytningen av Delta 4 raketten vi så natt til lørdag på litt nærmere hold. Etter litt kikking og vandring på toppen av utkikstårnet fikk vi lyst på is for å avkjøle oss litt. Vel nede på bakken ordnet vi oss med Space Ice i smaken Ailien Vanilla, is som så ut som isoporkuler. Snålt, men godt.

Etter en hel dag i rommet var det på tide å lande igjen så da satte vi kursen for Cocoa Beach hvor vi skal tilbringe to netter i en stor suite.

Dag 10: Orlando

2011-07-18T04:50:00.000+02:00

Dagen idag var den store dagen for leie av Cabriolet, vi skulle nemmelig ta turen til Daytona Beach for å racerkjøre litt på stranda. Og hvem tar vell med seg en SUV på stranda når man kan kjøre cab? Bilen vi fikk var ingen ringere enn Sally; Mustang Sally. Sally var fin og grå, og hadde en V6 på 305hk under skjørtet.

Sånn blir man når man kjører Cab og har langt, lyst hår...

På veien til Daytona Beach stoppet vi innom Daytona International raceway, en diger motorstadion som i hovedsak brukes til nascar. Altså en oval bane hvor bilene kjører i ca 300km/t rundt i ring.

Her tok vi plass i et lite tog som skulle gi oss en guidet tur på omkring 90 minutter. På turen fikk vi gå rundt på banen, se på pit’en, garasjene til bilene, se noen racerbiler, stå på vinnerpodiet og se hele banen fra presseloungen. En diger bane med plass til utrolig mange publikummere. Et vanlig løp har omkring 185 000 besøkende, men tilskuertallet har faktisk vært oppe i hele 250 000! Det får Lerkendal til å ligne en liten badebalje i forhold….

Etter vi hadde fått nok av biler og testosteron tok vi en kort kjøretur bort til stranda – og ned på stranda. Her kjørte vi bortover kilometer etter kilometer med sandstrand, like ved siden av solbadere og livsnytere.


	Her står vi på toppen av en av svingene på banen.		Nedoverbaken	er hellingen på banen, den heller hele 31grader.

Torgeir og Sally på stranda

I 1903 var det denne stranden som var motorstadion. Her gikk gamle, gode racerløp av stabelen, i full fart bortover stranden. Etter hvert som bilene ble kjappere og publikum flere bygde de det som nå har blitt til Daytona International Raceway. Kult.

Nå skal vi nyte det som blir den siste kvelden her i Orlando før vi i morgen setter kursen østover mot Cocoa beach

Dag 9: Orlando

2011-07-18T03:56:00.000+02:00

Etter en god natts søvn sto vi seint opp i dag. Deilig å sove litt lenge for en gangs skyld. Etter en kjapp frokost/lunsj ble det endelig tid for Disney Magic Kingom som Mona har gledet seg til lenge. The Magic Kingdom – where dreams come true, var en opplevelse ulik noe annet. Her var det som å vandre rundt i Disneys egne magiske verden hvor Donald, Minnie, Pluto, Askepott eller Jack Sparrow venter rundt neste hjørne. Morsomt for Mona som er nogenlunde oppdatert innen Disney, ikke fult så morsomt for Torgeir som ikke hang med lenger enn til Donald, Pluto og Ole Brumm før ting stokka seg og han ikke forsto alt mer…

Bilde fra paraden som går gjennom parken. her kommer mange av
de kjente og kjære figurene fram og hilser på publikum.

Prinser og prinsesser er hverdagskost i Magic Kingdom

Toppen på herligheten for Monas del var nok selve slottet i parken. Et slott så fint at det er ekte eventyrprinsesser verdig.. og om det var fint på dagtid, ble det enda finere på kveldstid da det sto der og lyste opp i rosa og lilla mot den sorte nattehimmelen….

LilleMona er oppe på slottsplassen. Til venstre, i grå topp.

Prinser og prinsesser er som sagt dagligdags i Magic Kingdom..... ♥

Kvelden i Magic Kingdom ble avsluttet med et spektakulært lysshow og fyrverkeri som virkelig imponerte! Nyttårsaften vil nok aldri bli det samme igjen etter å ha sett et fyrverkeri så gjennomtenkt, digert og fantastisk som dette…

Dag 8: Orlando

2011-07-18T03:34:00.000+02:00

I dag var planen å dra på seaworld, men etter litt reasearch på priser og lignende konkluderte vi med at det egentlig var lite poeng i å dra dit. Ettersom det ikike ble noe seaworld satte vi oss i bilen og cruisa litt rundt før vi endte opp på et nytt outlet. Her ble det nok en gang tid for litt shopping. Vi endte opp med å kjøre derifra med tre-fire par sko, alle Torgeir sine vell og merke…. Når den gutten først shopper, så shopper han!

Etter shopping passer det fint med kino. Og etter å ha sett reklamer både her og der for filmen Cars2 bestemte vi oss for å se den. Vi sjekka på nett og det var ledige seter i downtown Disney. Glade og fornøyde rota vi oss ned dit for å bestille billetter, men da var det ingen vanlige billetter igjen! Det de derimot hadde var billetter til dine-in kino, en kino der de serverer middag, drinker og alt du kan tenke deg mens du nyter en film i 3D. Cars 2 var en kjempefin film som vi kan anbefale til alle, men mest til voksne selv om det er en barnefilm..

Etter disse opplevelsene var vi klare for en god natts søvn, men den gang ei. Etter om lag en times søvn måtte vi stå opp igjen. Hvorfor? Fordi vi skulle på rakettoppskytning! Vi satte kursen mot Port Canaveral som ligger like ved Kennedy Space Center. Ved cruisebåthavna i Port Canaveral parkerte vi i veikanten. Vi ankom ganske tidlig så det var ganske få biler som hadde kommet enda, men etter hvert som oppskytningen nærmet seg fyltes det opp. Til tross for at vi sto ca 10 kilometer unna oppskytningsrampen var raketten svært tydelig så det hersket ingen tvil om at det var snakk om store dimensjoner. Etter å ha ventet i 1,5 time med øynene klistret på oppskytningsrampen begynte tiden å nærme seg. Vi gikk ut av bilen, tok fram kameraet og hørte på nedtellingen til oppskytningen fra en bil litt lenger unna. Så, helt presis, var det som om en lysbryter ble slått på. Vi kunne se en lyskule bli skutt opp fra oppskytningsrampa og se at denne gikk i en slags bue over himmelen og etter noen sekunder kom det et drønn som utløste noen bilalarmer før raketten plutselig ble borte på himmelen.

Ettersom dette ble en sen natt er planen å dra til Disney Magic Kingdom i morgen ut på dagen og bli der til fyrverkeriet er over på kvelden.

Dag 7: Orlando

2011-07-15T06:08:00.000+02:00

Ny dag, nye muligheter. I dag begynte vi dagen på Wonderworks som er et slags vitensenter der man kan ta på og leke med utstillingene. Her fikk vi blant annet prøve en vindtunell hvor det skulle blåse vind i orkan styrke. Vinden som de påsto var orkan er nok det vi i Ytre Namdal kaller for frisk bris… på wonderworks oppdaterte vi vår Epcot 3D erfaring til 4D. wonderworks viste en film om underjordisk berg og dalbaner, fly og masse action. Med seter som rørte på seg, ting som så ut som de kom flyvende gjennom skjermen og vind som blåste i håret var dette en kjempemorsom og spennende opplevelse.

Wonderworks bygningen var enda mer spenstig enn Ripleys...

Senere på dagen bestemte vi oss for at det var på tide med litt shopping så da tok vi turen til Orlando Premium Outlet for å rusle litt rundt i butikkene der. Vi endte vell egentlig ikke opp med å kjøpe mer enn en bukse til Mona og noen kjeks til lunsj ( blant annet et cockie-slice, en kake som så ut som et pizzastykke..).

Kvelden ble avsluttet på Downtown Disney. En egen liten bydel med disneytema som inneholdt butikker, underholdning og spisemulighter. Spise var akkurat det vi hadde som mål da vi dro dit, men etter å travet rundt der et par timer og kun møtt lang ventetid i alle de interessante restaurantene så endte vi opp med å dra derfra enda mer sultne enn da vi kom. Eneste vi handlet der var juletrekule, joda de hadde faktisk en stor butikk hvor det er jul hele året. :P

Bilen vår følte seg hjemme mellom to andre romskip.

To ekte prinsesser!

Sjøormen fra snåsavatnet hadde tatt seg en tur til disney..

Dag 6: Orlando

2011-07-15T06:00:00.000+02:00

Endelig en dag der vi bare skal være i ro og ikke kjøre noe sted – deilig.

I dag hadde vi bestemt oss for å begynne dagen med lit action så vi dro til ”Gatorland” for å se og ta på litt alligatorer. Etter å ha vært på airboatsafari og møtt aligatorer i sitt rette element hadde vi kanskje litt store forventninger til Gatorland, så litt skuffet ble vi nok når vi kom dit og fant en nokså liten park med noen aligatorer i bur. Etter å ha tusla rundt her litt var det på tide med litt show; alligator wrestling. Her dro en mann opp en alligator opp på ”scenen”, satte seg på ryggren dens og holdt igjen munnen på den. Morsomt å se mannen gjøre ulike triks og stunts med en levende alligator.

Inngangen til Gatorland

Eventyreren Mona måtte selvsagt prøvesitte en aligator.

Etter Gatorland tok vi turen for å bli underholdt på Ripley’s belive it or not. Et morsomt sted man går rundt og ser på merkelige ting – akkurat slik Mona og Torgeir bruker å gjøre når de er ute på oppdagelsesferd..

Bygningen Ripley's ligger i. Skeiv og skakk i alle retninger.


Lille Torgeir igjen..

Etter disse to attraksjonene bestemte vi oss like godt for å dra tilbake til hotellet for å slappa av ved bassenget. Som tenkt så gjort. Vi riga oss til med et par solsenger i skyggen ettersom det enda var over 30 grader celsius ute. Deilig å bare ligge å slappe av litt, ettersom akkurat det ikke er vår sterkeste side når vi er ute å reiser… i tillegg til avslapning ble det tid til litt bading for Torgeir også – han er egentlig litt av en badenymfe, han bare skjuler det godt!

på kvelden skulle vi egentlig på rakettoppskytning ved Kenedy Spacesenter, men denne har dessverre blitt utsatt. Foreløpig dato er natt til 16 juli så da satser vi på å kjøre oss en tur da.

Dag 5: Clearwater - Orlando

2011-07-14T02:55:00.002+02:00

Selv om ikke hotellet var på topp ble det ei god natts søvn. Det meste av Clearwater fikk vi utforsket kvelden før, så vi satte likegodt kursen mot Orlando rett etter frokost. Etetrsom vi kom såpass tidlig til Orlando ville vi utnytte dagen så på impuls tok vi turen til disney-parken Epcot.

Porten inn til Walt Disneys magiske verden

Epcot er delt i to deler, future world og world showcase. Future world er teknologi og disney-inspirerte aktiviteter. Her var vi blant annet på en ”undervannstur” med Nemo, på 3D kino med Michael Jackson (en film fra midten på 80-tallet, og Torgeir syntes at teknologien nok har kommet litt lenger i dag. Mona, på den andre siden, ble imponert av det hele) og tidsreise fra fortid til framtid. Veldig mange av aktivitetene gikk på å være med tog eller båt – det var altså relativt bedagelig.

World showcase består av en rekke paviljonger med tema fra 11 forskjellige land. Norge er ett av landene som er representert. Der var vi med på en båttur i et vikingskip. På ferden møtte vi vikinger og troll; altså slike ting som vi til daglig ser i Norge. På slutten, etter båtturen, var det en 5 minutters informasjonsvideo om Norge. Om Norge på 80-tallet. Fikk blant annet se PCer fra før Mona var født i noe som de i filmen prøvde å presentere som høyteknologisk. Rett og slett flaut å være nordmann når man blir framstilt slik. I den norske paviljongen jobbet det veldig mye norsk ungdom så når vi skulle bestille lunsj fikk vi pratet litt fjas med nordmennene i disken. Flott!

Torgeir utenfor Amerikas paviljong. Amerikanerne kunne by på patriotisk sang og patriotisk skuespill. Akkurat det man kan forvente av en amerikaner.

Etter en lang dag i parken var det godt å ta turen til et hotell som så fint ut fra utsiden og i resepsjonen. Og bedre skulle det bli, for idet vi sjekker inn får vi beskjed om at det står en koffert og venter på oss. Tror ikke vi noen gang har vært så glade for å se en ussel koffert før, men denne gangen var det rett og slett lykke. Vi halte med oss den bereiste kofferten (som hadde reist Trondheim – Amsterdam – Paris – Miami – Orlando i følge alle lappene som hang på den) opp på et fint og flott rom i 4. etasje. Der var det bare å slenge seg på den to meter breie king-size senga og slappe av.

Man må foresten for all del ikke henge fra seg klær fra sprinkleranlegget. Mon tro hvorfor?

Etter en liten avslapning på rommet tok vi turen ut for å finne noe å spise. Vi endte isteden opp på et, ifølge Mona, monsteroutlet med alle merkebutikker du kan tenke deg – og enda noen flere. Ettersom vi var nokså slitne ble det bare med litt vindusshopping, men hit skal vi nok tilbake for å svi av litt penger… etter vindusshoppinga bestemte vi oss for å dra tilbake til hotellet for å få oss litt middag og planlegge neste dags utflukter…

Dag 4: Naples - Clearwater

2011-07-13T23:52:00.002+02:00

Nok en gang begynte vi turen tidlig for å dra på shopping. Det er utrolig hvor mye tid som går med på å erstatte savnet bagasje… Etter noen få timer i butikker satte vi kursen nordover mot det Torgeir nok har gledet seg mes til med hele turen: Muscle Car City i Punta Gorda. Oppspilte og glade kom vi fram dit i god tid – bare for å finne en mistenkelig tom parkeringsplass. Ut av bilen bar det, men da vi kom til døra sto det at hele sulamitten var stengt på mandager! Snakk om bomtur!

En skuffa og lettere irritert Torgeir bestemte seg fort for at dette ikke var noe sted å bli værende så vi fortsatte ferden mot Clearwater for å forhåpentligvis kunne finne på noe gøy der.

Kysten av Florida henger sammen av mange broer, og dette er en av dem. Mona er som kjent ikke særlig glas i karuseller eller berg og dalbaner så denne broa ble mer enn nok for henne..

Etter en snau halvannen time kom vi fram til Clearwater og Super 8 motell. Nok en skuffelse ventet her; etter mye rot fikk vi tildelt et rom som ikke akkurat var til å hoppe i taket over. Stinkende og letter skittent. Flott rom på en så langt flott tur….

Motellet var intet sted å være så vi satte oss i bilen og kjørte til stranda i stedet. Siden vi er på vestkysten av Florida fikk vi duppa føttene i mexicogulfen. Deilig, men vannet var ikke like varmt som på Key West. Etter en rusletur i vannkanten ventet en runde med minigolf i sjørøverstil – med levende alligatorer så klart.

Bli eg blaut no? Eller bli eg Mexicaner av vattne her??

Pirates! Argh!

Torgeir, the pro golfer! Han hadd eventuellt glemt mang av sine gamle kunsta, for han imponert ikke sælig sjøl om han vant over nybegynner-Mona...

Dag 3: Key West - Naples

2011-07-13T23:35:00.002+02:00

Vi startet tidlig å kjøre fra hotellet på Key West med det mål for øye å få handlet litt mer klær og ting når vi kom til fastlandet.

Lille Torgeir og store palmene!

Vi stoppet i Florida City, like ved hotellet vi bodde første natta. Der var det et stort outlet som hadde det vi trengte av klær. Etter å shoppet litt nødvendige ting kjørte vi videre nordover før vi svingte rett vest. Det som er morsomt med USA er at nesten alle veier går Sør-Nord eller Øst-Vest. På denne måten blir det ganske enkelt å finne fram bare ved å se på kompasset i bilen. Svinger er det også ganske få av. På den ca 130km lange strekningen fra Miami til Naples var det så få svinger at man kan telle de på en hånd, men det gikk ganske fort unna i 70mph. (Ca 120km/t)

For å få litt variasjon svingte vi av highwayen sånn ca midt i landet og kjørte en liten halvtime inn gjennom ødemarka med alle slags dyr rundt oss, blant annet krokodiller som lå å duppa i kanalen ved siden av veien. Ekte wildlife med andre ord. Tilslutt kom vi fram til Billie Swamp Safari hvor vi fikk se mange rare dyr i bur før vi hoppet opp i en ”air boat” og tok en 20 minutters tur ute i sumpen for å se på diverse dyr. Rangeren som var med som guide var engasjert og viste oss krokodiller på nært hold. Turen som skulle ta 20 minutter endte med 40 minutter siden han snakka seg bort flere ganger når vi lå å duppa i sumpen sammen med krokodillene.

Airboat og aligator. Bildet kunne forøvrig vært klippet ut av en turistbrosjyre, men det er det altså ikke ;)

Etter mange nye opplevelser kjørte vi videre vestover til Naples hvor vi skulle overnatte. Vi tok inn på et fint Best Western hotell og dro å spiste på en restaurant anbefalt av hotellet. Det angret vi ikke på. Der fikk vi servert indrefilet som var så mør at den nesten smeltet på tunga. Namnam…

Dag 2: Florida City - Key West

2011-07-11T00:41:00.000+02:00

Dagen i dag startet grytidlig ettersom vi ikke har snudd døgnet enda. Etter en liten frokost begynnte vi kjøringen mot Key West. Som værvarslet sa begynte det å regne – det regnet mye. I ca to minutter – så ble det sol igjen!
På turen nedover var det mye rart å se, delfin og sjøku-postkasser, gamle menn på joggetur, folk som fisket med ti fiskestenger og mye annet rart. Etter kilometer på kilometer med bru fikk vi endelig sett enden på USA, vi var ankommet USA’s sydligste punkt – Key West. Her brukte vi først flere timer på shopping, i elendige butikker, for å finne oss noe å ha på oss ettersom bagasjen fortsatt er borte. Torgeir fikk snakket med KLM og det ser ut til at vi får bagasjen når vi kommer til Orlando på onsdag. Hipp hurra! Etter noen timer med intens shopping tok vi turen til hotellet. Et helt greit hotell, men Mona synes det er helt OK at vi ikke skal bo her mer enn en natt…

Siden ble det tid for litt gatevandring og sightseeng i den ”store” byen. Vi gikk turen opp og ned hovedgata Duval Street og da hadde vi krysset nesten hele øya. Siden Key West har USA’s mest sydligste punkt ble dette naturlig nok brukt for alt det er verdt; vi nevner southernmost hotell, southernmost motell, southernmost hotell & museum, southernmost house og southernmost parot head club… Alt i alt en fin og rolig southernmost by.

Hver kveld hyller byen solnedgangen med show og liv og røre på Mallory square så dette var et naturlig stopp for oss, typiske turister som vi er. Her fikk vi se folk med mange talenter, alt fra å sjonglere med flammer, kniver og økser, pisking av pinner ut av munnen på folk, og bushman – en mann som satt midt på plassen gjemt bak palmeblader. Plutselig reiste han seg opp og skremte de som gikk forbi. Enkel humor, men utrolig underholdende!

Neste etappe blir å kjøre inn til fastlandet igjen for så å overnatte i Naples på vestsiden av Florida. Kjøreturen skal etter planen ta drøye 5timer, men i vårt tempo tar den sikkert det dobbelte. Vi må innom noen outlets for å prøve å fylle opp klesskapet enda litt mer..

Ferie i Florida dag 1

2011-07-09T11:54:00.004+02:00

Da var vi på tur igjen. Dårlig fantasi som vi har så endte vi i USA igjen, denne gangen Florida.

Flyturen fra Trondheim til Amsterdam gikk fint. Vi var litt stressa i Amsterdam siden vi hadde kun 55min mellom flightene og vi måtte gjennom passkontroll som vi av erfaring vet det kan være ganske lang kø i. Etter et par km med rask gange kom vi fram til passkontrollen og oppdaga at det nesten var tomt der. FLAKS…. Når vi kom fram til terminalen var boardinga godt i gang og ventetida ble derfor minimal. Flyturen over dammen gikk fint, var behagelig å sitte på ei 2 seters rekke J. 1 time før vi skulle lande i Miami satt Mona å tittet ut vinduet, plutselig utbrøt hun ”Ka e derre? E d oppdrett?” før hun innså at hun hadde lenge studert et mannhull/luke på vingen til flyet. :P

Etter landing på Miami Int’l så var det den vanlige regla med toll, pass, og alskens kontroller. Møtte for første gang ei grensevakt med humor. Han spurte Mona: Does your boyfriend have a job? Do you have a job? Do you cook? Tørr grensevakthumor…

Alt gikk bra helt til vi kom til bagasjebandet. Til vanlig bruker vi å gå oss rett på kofferten, men denne gangen snurra båndet en hel runde uten at vi fant kofferten. Vi begynte å tulle om at den sikkert var forsvunnet, men vi lo ikke så mye lenger når vi etter hvert innså at det var realiteten.

Så der sto vi, eller ikke bare vi, var 3 andre nordmenn som led samme skjebne og. Vi gikk til skranken for å etterlyse kofferten og fikk snakke med ei ubrukelig dame som etter mye om og men fylte ut et tapsskjema for oss. Hun var ikke ansatt i KLM noe hun bar preg av når det gjaldt kundeservice.

Etter hvert fikk vi i hvert fall med oss papiret vi trenger og beskjed om at vi kunne handle det vi trengte for 100 euro og sende regninga til KLM. Vi kom oss omsider ut fra bagasjeområdet og tok bussen til leiebilsenteret hvor vi skulle plukke opp en SUV. Mannen i skranken til Avis var hyggelig og begynte å snakke om Hummer, men så plutselig fikk vi en Kia Sorento. En småsulten og småirritert Torgeir spurte øyeblikkelig om han trodde vi hadde kommet til US for å kjøre koreansk bil?, men mannen i skranken mente det var en kjempebil. Vi gikk inn i parkeringshuset og beskuet fanskapen. Beige stoffseter fulle av flekker og lite utstyr, men (heldigvis) så lyste det ei varsellampe i dashbordet. Torgeir gikk tilbake til skranken og sa ifra og nekta å kjøre en skitten bil med varsellampe lysende. Enden på visa ble at vi fikk en godt utstyrt Ford Edge istede. Lykkelig slutt altså. J

Ut på motorveien bars det og etter ca 35miles var vi på plass i Florida City for overnatting. Hiva i oss litt mat og slengte oss i seng. Klokka var vell ca 04:00 norsk tida da så begynte å kjenne det på kroppen. Nå er klokka ca. 06:00 lokal tid og vi har allerede vært våken i over 1 time. Har ring våre venner i Sparebank 1 forsikring og avtalt at vi kan kjøpe nye truser og hårbørste.

Er nå klare for å kjøre sørover til Key West, som er det sydligste punktet i USA.

23 days to go!

2011-06-15T14:06:00.002+02:00

I skrivende stund er det sånn ca akkurat 23 dager til vi setter kursen mot Florida! <3 Det skal bli herlig med ferie!

Gitar!

2011-04-13T20:34:00.002+02:00

Jeg vil ha en gitar! Og lære meg å spille på den!

En sånn som denne for eksempel:

Lysekrone!

2011-04-05T20:35:00.005+02:00

Jeg har værdens beste kjæreste-samboer! Han har nemlig vært wannabe-elektriker å hengt opp lysekrone på loftstua! Og som om ikke set var nok så har han jaggu fiksa så det er fjernkontroll til å styre den også. Nå er det nesten så jeg gleder meg til høsten når jeg kan krype opp i sofan på loftstua, tulle meg inn i et varmt pledd og lese ei bok i skinnet av min fantastiske lysekrone......

Fin helg!

2011-03-27T17:55:00.003+02:00

Å så godt det har vært med helg! Fredag kveld var jeg så sliten at jeg bare stupte ned i sofan etter jobb, men etter noen timer avslapping og litt mat dro jeg med meg sistersen til CitySyd for litt shopping. Og shopping ble det. Litt mer enn jeg hadde tenkt, men jeg er fornøyd med turen likevel for da jeg kom hjem var jeg blitt et par sko, et belte, et hårbånd og en del påskepynt rikere!

Lørdag var det tid for litt kvalitetstid med verdens fineste niese-prinsesse! Påskeverkstedet 2011 var offisielt igang og resultatet ble fin fin påskepynt til å ha rundt om i heimen. Men påskeverksted fører med seg påskeverksted-godteri og det måtte vi ut for å løpe av oss. Og ettersom vi bor på nordpolen har vi jo massevis av snø å boltre oss i.

Lille prinsesse på erten?

Etter en tid ute i snøen dro lille prinsesse hjem og jeg gikk inn til den litt større prinsen min. Vi lagde oss god middag og etterhvert som jeg tørr å prøve nye oppskrifter lurer jeg mer og mer på hva man skal med toro? Jeg har jo blitt minst like flink som toro-kokken til å lage mat nå! ;) Heh, øvelse gjør hvertfall mester!

Søndagen ble tilbrakt med sløving på sofan før jeg og sisters dro ut på skitur. Og det var faktisk ganske gøy. Kanskje fordi jeg faktisk klarte å holde meg på bena denne gangen? Etter skitur var det på tide med litt jobbings - månedsbrev til foreldrene til mine 13 søte små. Ble faktisk ganske fornøyd med brevet selv til en forandring...

Men nå, nå er det bare middag og sofa som står på programmet. det er jo tross alt søndag.

Heia Åge!

2011-03-20T12:46:00.003+01:00

Fredag kveld var det bare å hoppe inn i finstasen og sprette vinflaska - det var tid for Åge konsert! Kvelden starta hjemme hos oss med finfint besøk av kjekke folk som hadde med seg fantastiske gaver som falt i smak hos både meg og Torgeir. Jeg likte riktignok lysestaken best mens Torgeir er av den litt mer enkle sorten og falt pladask for påskemarspan! <3

Men, vanskelig å beskrive Åge med ord så her er bilder fra kvelden:

Rinas partyface!

Mona Helen synger, Håkon er litt mer reservert.. Evt. sosialisert?

Åge, min Åge!

Brit Randi!

Åååå levva livet!

SOL!

2011-03-16T16:12:00.002+01:00

Litt sol gjør verden til ett litt bedre sted å være. Og på en slik dag oppdager jeg at jeg har verdens mest fantastiske jobb - jeg kan være ute så mye jeg bare vil! 8) Så idag ble det på med solbrillene og dra med seg barna sine ut for å leke i flere timer.. Fikk til og med spist lunsj ute idag - herlig med vårstemning!

Og nå er det faktisk bare to dager igjen til Åge! Æ glær mæ!

Brillefin Brilleslange!

2011-03-07T18:01:00.002+01:00

Endelig har jeg fått mine nye briller! Ikke det at jeg ser så fryktelig dårlig, men jeg blir slitn i øya. Og når man kan gå i fancy briller som dette, så hvorfor ikke slå til?

Søndag

2011-02-20T22:36:00.003+01:00

Søndag og jeg har endelig slengt meg ned på sofan for en etterlengtet hvil! Idag har jeg og kjærest vært på tuuuur til Sverige. Og vi er makalaust dårlige til harry-shopping! Kom hjem med nesten bare et brød, litt brus og en pakke bacon!

Men hovedgrunnen til at vi var i Sverige var egentlig å gå på tur uten å måtte stampe i kø som man må gjøre i skiløypa utenfor stuevinduet her. Jeg liker ikke å gå i kø når jeg skal på skitur. Eller, ettersom jeg er så dårlig på ski må jeg vel heller skrive: jeg liker ikke å lage kø når jeg skal på søndags-skitur! Mona Helen og Torgeir kosa seg på skitur selv om Torgeir er hundre tusen ganger bedre enn meg på ski, og at han må vente hele tiden, og når jeg endelig kommer fram til han for å ta en pause så begynner han å gå igjen slik at jeg hverken får vann eller pause! Menmen, fin tur.

..

2011-01-20T20:23:00.002+01:00

.. Jeg er sliten. Så sliten at jeg ikke klarer å blogge om dagen. Jeg er på jobb sammen med de søteste og de mest fantastiske barna og voksne man kan tenke seg, drar hjem, sover på sofan, lager middag, sover på sofan, ser litt på TV før jeg går å legger meg. Sånn er det. Jeg kommer nok tilbake. En gang.

Godt nytt år!

2011-01-08T00:07:00.004+01:00

Endelig kan også jeg ønske kjente og kjære et godt nytt år på bloggen ettersom min kjære har reparert PC'n min! Endelig!

Jula ble som nevnt tidligere feiret hos min kjære søster med familie noe som var koselig. Men også litt rart å ikke feire jul sammen med mamman og pappan sin. Som trøst for det fikk jeg jo tross alt tilbringe masser av tid med min kjære niese, LM - stor stas. Kameraet ble desverre ikke særlig flittig brukt under julefeiringen, alt jeg har er vell et bilde av juletreet og en del bilder tatt av en 4,5år gammel fotograf:

Vinger må jo en prinsesse/fe/engel ha...

Og nisser var det vist på TV'en. Utrolig hva en fireåring tar bilder av.

Når det nærmet seg nyttårsaften flytta jeg meg litt lenger nordover for å få treffe mamman, pappan, Tanta og kjæresten igjen. Der ble det også tid til å treffe vennene sine som man ikke har sett på lange ettersom man ikke kunne være hjemme på hverken rørvikdager eller kolvereiddager i 2010, da man plutselig var blitt voksen og dro rett fra ferie til å begynne i ny jobb. Det var stor stas å se nord-trønderne igjen! :) Og å være sammen med de fineste av de alle idet året 2010 var over og 2011 var ved sin begynnelse. (Lånte bilde av fineste Kristina)

Og på nyttårsaften var planen å ta bilder, menneh... Kameraet ble tomt for batteri, så her er de få bildene jeg klarte å få tatt:

Satser på at jeg blir flinkere til å ta bilder i 2011.

Julegaveshopping i New York & New Jersey i bilder

2010-12-15T18:37:00.005+01:00

Leiligheta vår lå i blokka til høyre. Fantastisk fin leilighet med hele tre dobbeltsenger, staselig kjøkken, utsikt mot Jersey City, manhattan og frihetsgudinna. Kan man få det bedre?

Mona Helen med Manhattan i bakgrunnen.

Frihetsgudinna har vi også vært på besøk hos.

Times Square med sine blinkende lys og travle trafikk.

Washington moument. Og ja, jeg er driiitkald på bildet - det blåste som pokker i Washington!

Her bor vår alles kjære Obama. Han har fin hage. Og menn som går på taket sitt. Snål fyr.

Tilbake i New York måtte vi selvfølgelig opp i Empire State Building! For en utsikt. Men jeg ble vell egentlig mer imponert over Stratosphere tower i Las Vegas for det hadde jo karuseller på toppen. Og det rista når karusellene kjørte. men utsikt over NY er jo ikke å forakte det heller, altså.

Juletreet på Rockefeller center. Vi skulle på tenninga av det, men hele byen var jo et eneste stort rot og kaos uten like denne kvelden. Slitne som vi var orka vi rett og slett ikke vasse i kø for å bli stående en kilometer bortenfor treet bak en ellen anen skyskraper idet treet tentes så vi dro likegodt hjem til vår kjære leilighet i New Jersey i stedet.

Her er et minnesmerke for de som døde 11.september. Jeg vil tro at akkurat dette punktet ved elvepromenaden i Jersey City var et fantastisk utsiktspunkt på de to tårnene, men vi var desverre litt for seint ute for å få sett dem.

Her kommer vi opp fra undergrunnen og opp til WTC. Vi gikk på undergrunnen på den andre siden av elva og to minutter senere kom vi opp her.

Lower Manhattan skyline. Fiiine byen. Personlig synes jeg New York er finest på avstand. Når man står midt nede i bygryta ser man bare massa folk, trafikk og trengsel, mens på avstand ser man hvor fantastiske bygninger man faktisk har i denne byen. Jeg liker NYC!

Cartier kan jammen å pynte til jul. Jeg ville shoppe der, men lommeboka var ikke enig så jeg måtte nøye meg med vindusshopping.

Parken i Jersey City var pyntet til jul! Koselig park med fantastisk julepynt. Det så nesten ut som om de hadde brukt linjal når de pyntet for alt var så presist og nøyaktisg. Akkurat som kontrollfreaken Mona Helen vil ha det. :)

Snart jul!

2010-12-10T21:56:00.002+01:00

Sånn egentlig skulle vell bilder og referat fra den siste USA-turen kommet først, men jeg fannt plutselig ikke flere bilder enn dette så vi får ta det en annen dag. Beklager mamma.

Sitter hjemme alene ikveld for Torgeir er på julebord, kjipingen! Så for å ikke kjede meg alt for mye har jeg rydda, vaska, pynta til jul, tennt lys og bakt colakaker! Puh! Snakker vi fint husmoremne? ;) Ellers skjer det ikke så mye på min front for tiden, jeg er liksom abre på jobb eller ligger og sover. Trist, men sant. Meeen, snart er det jul og -jeg skulle til å si at jeg kunne slappe av litt, men jeg skal jo jobbe! Jeg skal jobbe hele jula, så her blir det å være hos sisters i jula mens Torgeir drar hjem til mamman sin. Jeg skulle egentlig ikke hjem i det heletatt i jule/nyttår, men etter mye om og men og overtalelser skal jeg plutselig hjem til nyttår. Yey! da blir det kalkun med mamma og pappa, tante B og Ivar samt et hjertelig gjensyn med min kjære T! :) Jeg gleder meg allerede.

Howdy!

2010-11-14T19:17:00.004+01:00

I går var dagen for bursdagsfeiring i western-stil!

De vi skulle feire var Cowboy-Erlend og Indianer-Sunniva som begge fyller 30 år i år! Etter litt om og men ble det bestemt at både jeg og Torgeir skulle kjøre cowboy/cowgirl stilen. Ut på shopping ble det, og etter en runde i Trondheim sentrum hadde vi både hatt, pistol og sheriffstjerne - lækkert!

Vel framme på byåsen der feiringen skulle finne sted møtte vi straks CowboyDesperado-Kai og Gledespike-Danica som vi ble sittende sammen med stort sett hele kvelden. Kvelden besto i flotte kostymer, god mat og drikke, quiz (som mitt lag så klart vannt, hvem hadde vell trodd annet...) og nye bekjentskaper. Med andre ord en koselig og vellykket kveld...

Snørrunge!

2010-11-03T13:14:00.007+01:00

Makan for et dårlig tidspunkt å bli dårlig på! Jeg har jo masse jeg skulle ha gjort, men nå er jeg lenka fast til sofan med et berg av papirlommetørkler og nesespray som mine eneste venner. Flott. Og jeg som skulle ha det så gøy på fredag med å feire bursdagen til verdens besteste Kristina og allt, det eneste jeg endte opp med var ett og et halvt glass vin og en fortvilet telefonsamtale til min kjære for å be på mine knær om å bli hentet snart.. Bah!!

Meen, all tiden på sofan gir meg i allefall tid til å fantasere om den nært forestående turen til USA - New York here we come! Hva i alle dager skal vi finne på der, det er jo en uendelig jungel av attraksjoner. Hva i alle dager skal man velge å se og gjøre? For å finne svar på det tror jeg jammen jeg skal slenge en sesong av Sex & Singelliv i DVD-spillern. Kanskje jeg skal følge i Carrie og gjengens fotspor... Da tenker jeg kjæresten bli kjempefornøyd! ;)

Slenger med et bilde av superkjæresten fordi han var så snill med meg i går og kom hjem med røde roser og en gigantisk pose med smash til sjukingen! Snill, eller ville han bare kjøpe seg fri fra det faktum at han var utrolig seint hjemme og at jeg hadde ventet på han heeeele dagen?

Det snør det snør

2010-10-20T21:59:00.002+02:00

Tiddelibom!

Takk og lov for snill mann som lar meg kjøre hans bil ettersom den har vinterdekk! :)

Rund, rundere, trill rund!

2010-09-02T19:49:00.002+02:00

Rompa mi kommer til å bli kulerund! Kjennes ut som jeg har sitti i sofen i flere dager i strekk, det er på tide å røre på seg. Men jeg har et problem; det ahr begynnt å bli mørkt ute om kveldene og da tørr jo ikke jeg å gå ut! Makan. Jeg skal melde meg inn på treningssenter, men klarer ikke å bestemme meg for hvilket enda. Skal det være 3T som er nært jobb, SATS som ligger nokså nært der vi bor, eller ELIXIA som jeg var storfornøyd med når jeg var medlem? Trening er dyrt og. Faen.

Hushjelp søkes

2010-08-26T19:24:00.002+02:00

Hushjelp søkes, tiltrestedelse snarest.

De uendelige arbeidsoppgavene vil bestå av blant annet
- vasking av leilighet
- vasking av kopper
- vasking av klær
- henge opp klær
- legge sammen klær
- stryke
- lage mat
- vanne blomster
+++

Alle henvendelser mottas med takk!

Lørdag og bytur!

2010-08-21T22:25:00.002+02:00

Endelig ei helg med Torgeir hjemme, skal si det var på tide! Dagen startet alt for tidlig med at jeg våknet fordi jeg er tet i nesen og hoster som en kolsrammed storrøyker (nesten hvertfall). Lå i senga å leste mens Torgeir porka og sov, men etter noen timer var boka slutt og Torgeir måtte pent stå opp sammen med meg for å spise frokost. Lagde oss ostesmørbrød fordi jeg hadde glemt å ta opp nytt brød og det gamle var tørt som ørkensand.

Etter litt fjasing og avslapping bestemte vi oss for å ta en liten bytur siden vi sjelden er i byen. Været var fint så jeg tok på meg sandalene og trasket ivei. Byturen var koselig den, gikk rundt å så på alt mulig som foregikk i gatene, uten å ha hverken mål eller mening med turen. Deilig å ta slike turer hvor man bare rusler rundt og slapper av. Etter en stund bestemte vi oss for å gå på Søstrene Grene for å kjøpe noen småting. da vi kom ut derifra hadde trønderværet slått totalt om - det regnet! det var som om himmelen hadde åpnet alle mulige sluser, det var som om tilitersbøtter ble tømt ned over oss da vi løp over gate for å komme oss i sikkerhet på BurgerKing. Måtte sitte der og spise lunsj før regnet stilnet såpass at vi kunne løpe bort til bilen igjen uten at klærne skulle henge som våte striesekker rundt kroppene våre. Hærlig, hærlig!

Vel hjemme hadde vi et par IKEA flatpakker som ventet på oss,. Fredag kveld fikk vi plutselig et innfall om at loftsstua kanskje burde begynne å bli ferdig ett år etter vi flytta inn så da bars det ivei for å kjøpe tv-bord og gulteppe. Ble så fint kan jeg si deg (men ikke vise deg ettersom det er vanskelig å ta fine bilder i mørket. Ja, det er mørkt - vi har jo ikke kobla opp taklampa så jeg sitter nå i lyset av to små vegglamper). Endelig går det faktisk an å sitte på loftstua og føle at det er ei stue og ikke bare et oppbevaringsrom for rot! Nice!

I morgen er planen å jobbe litt, men får se hvor mye eg egentlig får gjort! Det er mye som skule vært gjort her hjemme og, så blir sikkert en dag i kosebukse hjemme med vasking, ordning, og jobbing. Makan, nå har jeg blitt gammel!!

En skal leve litt hver dag...

2010-08-17T19:30:00.003+02:00

Ah, endelig har jeg begynnt å jobbe!
Etter å ha tilbringt 2/3 av livet på skolebenken er det godt å rykke tilbake til start og være tilbake i barnehagen. Denne gangen er det ikke bare lek og morro, også plikter følger med når en skal jobbe som pedagogisk leder. Sålangt trives jeg og har det helt supert. Utrolig glad for å ha så fine, flinke og erfarne medarbeidere, de gjør overgangen fra skole til jobb mindre hard for meg :)

Ellers har jeg gjort minimalt etter at vi kom hjem fra ferie, måtte slappe litt av og roe ned - det tar på å ha ferie! Torgeir den luringen dro jo hjem til sin mor og far på enda en liten ferie, mens jeg måtte være igjen i byen sammen med koffert og rot. Flott. Men, så kom mamma og pappa til byen og alt ble lysere i min verden og. Ble en del shopping med mamms, man må jo fornye garderoben litt i ny og ned, og ettersom jeg har drivd å rydda en del i klesskapet de siste månedene var det goood plass til mange nye kjoler, bukser og tights! Mye av helga ble tilbragt hjemme hos sisters ettersom jeg var hjemme alene, men på søndag kom endelig Torgeir hjem igjen! Det var fint. Da slipper jeg å være husredd, og lyspærene i huset får hvilt seg litt ettersom vi da kan slå de av om natten!

Men lykken varte ikke lenge. Den varte i omtrent 1,5 døgn før jeg igjen ble gressenke. Torgeir er dratt til Mongstad og blir til torsdag så da er det på'an igjen for de stakkars lyspærene. Ihvertfall for inatt, i morgen får jeg nemmelig besøk! Mannlig besøk til og med, nemlig søskenbarnet til Torgeir. Skal bli greit med en muskelmann som kan besykkte meg mot det farlige mørket ;)

So long,
M

Tilbake til hverdagen

2010-08-09T17:42:00.002+02:00

Da er drømmeferien omsider over. Guri malla som vi har kost oss. Men vi ble slitne og gitt, så neste gang (jada, vi har allerede snakket om det) blir det mindre kjøring og mer avslapping - hva med et cruice midt i?

Ellers holder jeg på åp årdne i stand i huset etter ferien, men må ærlig inrømme at kofferten enda ligger på gulvet og suvernirer og rot er slengt rundt over alt. Det er nemmelig fordi jeg har begynnt å jobbe! Og så er ikke Torgeir her, han er på enda en ferie han, heldiggrisen.

Jobbinga er gøy, men slitsomt og. Skulle egentlig være to pedagoger på avdelinga, men plutselig var det bare meg. Ops, nå har jo jeg allt annsvaret! Ansvar over mye som jeg slett ikke har peiling på, i tillegg til det jeg faktisk har peiling på. Blogging blir det sannsynligvis lite av i nærmeste famtid, har mye å henge fingrene i!

M

Roadtrip i USA dag 14: Los Angeles - Trondheim

2010-08-05T22:31:00.003+02:00

Dagen for hjemreise.

En bittersøt opplevelse, vi er lei oss for å dra hjem fra ferie og alle de fantastiske opplevelsene vi har hatt, men samtidig er det alltid godt å komme hjem også. Turen har vart i 14 dager, noe som føles som en hel evighet når man tenker på alt vi har opplevd. Samtidig føles det som om vi ankom LAX for bare timer siden. Merkelig følelse.

Dagen startet med å sove utpå litt før vi fant veien ned til bilen for å rydde opp etter 14 dagers reising. Bilen har vært utrolig kjekk å ha selv om den har vært utrolig laaang, myk og har hatt nokså tafatte seter å sitte i. Den trofaste Linconen har jo faktisk tatt oss over 3830km, så litt vemodig var det å levere den tilbake igjen. Men sorgen varte ikke lenge, for nå var tiden kommet for å sette seg på bussen for å komme seg inn til flyplassen.

Ettersom LAX er en stor flyplass var vi redde for at vi måtte tilbringe mye av dagen i kø, men du verden så feil vi kunne ta. Etter et par minutter hadde vi sjekket inn, derretter følgte kanskje fem minutter med venting for å få levert bagasjen som skulle til scanning. Mona var temmelig redd for at beggen skulle bli åpna for vi har tatt med osss sand fra diverse steder vi har vært og var litt usikkre på om dette egentlig var lov med tanke på smitte av diverse baselusker. Videre gikk ferden inn i sikkerhetskontrollen der vi faktisk måtta kle av oss for å gå gjennom piperten. Det var ikke mer alvorlig enn at vi måtte av med sko og genser altså, men herregud da – har de liksom ikke gode nok pipe-maskiner til at de kan se gjennom en ussel genser??

Tidlige ute som vi var fikk vi oss en god plass inne i avgangshallen. En avgangshall som minnte mer om lille værnes enn avgangshallen på en diger flyplass. Timene gikk og tiden nermets seg fort boardingtime – og da kom det en stemme over høytalerannlegget; tekniske problemer med flyet, usikkert når vi får komme om bord. Pokker. Men få minutter senere kom det en gladnyhet; boarding en time/halvannen etter planen men dette skulle vi ta igjen når vi var oppe i lufta så vi skulle lande i Amsterdam til samme tid. Vi så jo fram mot en hel drøss med timers venting i Amsterdam så forsinkelsen gjorde jo ingentin for vår del, men hvem sier vell neitakk til en kortere flytur? Turen denne dagen ble på bare 9,5 timer mot hele 11 timer da vi kom. Helt ok det.

En slik skjerm og en slik fjernkontroll var det til alle inni flyet. Her kunne vi velge mellom en hel drøss av filmer, musikk og underholdning. En del timer ble slått i hjel mens vi satt og spilte tv-spill.

Ankomst Amsterdam. Slitne og trøtte etter å ikke ha fått sovet på flyet stavret vi oss framover i den store flyplassen. Planen var egentlig å ta turen inn til Amsterdam by, men regnet pøste ned og amerikanske som vi har blitt hadde vi jo ikke med jakke! Vi fant oss derfor noen behagelige stoler i en stille sone på flyplassen der vi rulle oss sammen, putta inn øreproppene og dro ned øyemaska. Og der sov vi. Der sov vi lenge. Så lenge at det ble akkurat passe med tid til å gå innom taxfree butikken og kjøpe Jameson til Pappa (Mona sin), finne gaten og sette seg ned å se på alle de rare folkene som skulle være med flyet tilbake til Trondheim.

Trøtt og sliten etter en lang dag/natt med reising. Døgnvill og jævlig. Flott!

To timer etter vi satte oss i KLM-flyet landet vi på trøndersk jord. Torgeir stakk nok en gang i taxfree butikken, denne gangen for å kjøpe ei flaske til barskapet vårt (ettersom vi så å si aldri drikker, så ble det en gave til barskapet) mens Mona tok turen for å stille seg opp og vente på bagasjen. I ekte Værnes-stil tok det en stund før bagasjen kom, men den kom da omsider. Vi fikk lasta oss opp på ei tralle og gikk nervøse gjennom tollen. Hvorfor vi var nervøse aner jeg ikke, hadde ingenting å bekymre oss over, vi hadde jo ikke kjøpt halve kvoten engang! Så spaserte vi i den overaskende varme trondheims(stjørdals)lufta og bort til vår kjære Volvo som har stått trofast og ventet på oss mens vi har vært borte…

M&T

Roadtrip i USA dag 13: Ventura - Los Angeles

2010-08-05T22:29:00.000+02:00

Etter en kjapp liten kjøretur var vi fort tilbake til LA igjen, men denne gangen ankom vi på motsatt side av byen. Første stopp: Hollywood. Kjørte ned Hollywood boulevard, mye kjennte vi igjen fra TV men Hollywood var mye mer slitent enn vi hadde sett for oss på forhånd. Skittne gater og butikker, søppel og uteliggere var noe av det som preget selve bydelen Hollywood, så de som sier at Hollywood har sett sine beste dager har nok rett gitt.

Turen gikk videre fra Hollywood boulevard til Beverly Hills. Dette er hvor de rike og berømte bor, og det var det heller ingen tvil om. Store hus, høye hekker, svære og eksklusive biler – og sightseeng busser med tema ”se hvor kjendissene bor”. Kjørte rundt her ei stund og drømte oss litt bort – tenk å kunne få bo i et slikt strøk og i et slikt klima. Det hadde vært himmelen for Mona, for Torgeir kunne nok klimaet blitt et problem ettersom han ikke er overbegeistret for sol og varme!

Som seg hør og bør når man er i fiksjonen og filmens verden er å ta turen til Universal Studios. På veien dit gjorde vi også et obligatorisk stopp ved Hollywood skiltet

Universal studios ligger som en egen bydel i LA, universal city. I Universal Studios tok vi turen inn i … for å se blant annet hemmeligheten bak spesial effektene i filmer, hvordan i alle dager de dresserer dyr til å bli skuespillere og mange andre fancy greier. Var litt sein ute, i tillegg til at Torgeir ikke var helt i formen, så besøket ble litt kortere enn vi hadde tenkt i utgangspunktet. Men det skal vi selvsagt ta igjen på neste tur! ;)

Da vi kjørte ut fra Universal Studios begynnte det å mørkne, men vi ville likevell tilbake ned til Hollywoods gater for å ta en titt på den berømte Walk of fame. Det ble en kort, kort titt da vi fort oppdaget at vi skillte oss litt for mye ut med nytt canon digitalkamera og tskjorte fra Tommy Hilfiger. Blikkene til de innføtte stakk i ryggen da vi gikk og en del slang også noen halv-vittigheter etter oss der vi gikk; tok derfor turen fort tilbake til bilen og satte kursen mot hotellet igjen.

Da vi kom til hotellet fikk vi følelsen av å ”rykke tilbake til start” da vi skulle ligge på det samme hotellet som vi lå på første natten i USA. Denne gangen endte vi opp med å få rom en etasje lenger opp og med utsikt motsatt vei, mot flyplassen. Torgeir ble faktisk sittende en god stund å bare se på flyene, for det var jammen litt av et syn på nattehimmelen. Fly kom i flere ”etasjer” og det blinket i lys både her og der. Kvelden ble tilbrakt på rommet der vi pakket siste rest og gjorde oss klare for hjemreise.

M&T

Roadtrip i USA dag 12: Monterey - Ventura

2010-08-05T22:27:00.001+02:00

Dagen i dag startet ikke så veldig bra. En eller annen idiot les:kronidiot hadde utløst brannalarmen i 6 tida på morningen. Alarmen sto å gneldra og peip og forvirra folk sto i dørene å lurte på hva som skjedde. Etter ca 10min kom brannvesenet å stengte av denne meget effektive vekkerklokka. Ble ikke så mye søvn etter dette for oss før vi måtte stå opp igjen.

Dagen i dag har i stor grad vært en transportetappe på ca 450km. VI kjørte den kjente highway 1 som går langs Stillehavskysten. Det var en vei som godt kunne vært i Norge, med mye svinger, opp og ned, og forholdsvis smal. Mye fin natur og se på alngs denne veien. Skulle vi stoppa på alle Vista points (utsiktspunkt) og severdigheter langs ruten hadde vi nok brukt mange dager. Også i dag fikk Mona hilse på slekta si. Denne gangen var de av den litt feitere utgaven.

Overnattinga i dag er i Ventura. (Vi så ikke noe til Ace Ventura) Hotellet var av de beste på turen, noe som var godt da vi var ekstremt utslitte når vi kom fram.

M&T

Roadtrip i USA dag 11: San Fransisco - Monterey

2010-08-01T19:18:00.000+02:00

Dagen er kommet for å legge San Fransiscos enveiskjørte gater bak oss. Trist å ta farvel med en by som byr på mange fine opplevelser, men samtidig godt å forlate utallige uteliggere, gangstere og snålinger. Har på følelsen at vi bodde i et litt, hva skal man kalle det, belastet strøk – noe som gjorde opplevelsen av byen litt amputert. Men, alt i alt fikk vi et godt inntrykk av SF og har vell et ønske om å komme tilbake til byen for å få sett alt det vi ikke rakk denne gangen.

I flere dager har vi snakket om at å dra på IKEA mens vi er i statene hadde vært gøy, og på veien til Monterey kjørte vi plutselig forbi et IKEA varehus! Vi heiv oss av motorveien for å prøve å finne butikken, men etter flere minutters leting ga vi opp før vi rotet oss helt bort i ukjente gater rundt Stanford University. Shopping ble det likevel mulighet til litt senere da vi kom til Gilroy Premium Outlets. Torgeir har jo blitt et lite luksusdyr etter gamblingssuksessen i Vegas så han slo seg løs i luksusbutikker som Lacoste, Ralp Lauren, Puma, Levis og Tommy Hilfiger. Mona ble gretten da hun på den stakkarslige student og vikarlønna si slett ikke har penger til slik luksus som enkelte inginører har… Humøret hennes ble betydelig bedre etter en liten stopp lenger borti gata der hun fikk dratt varmt visakortet på Old Navy og Popular Shoes. Fattige og fornøyde satte vi oss i bilen for å kjøre de siste kilometerne til den lille byen Monterey.

Monterey er en liten idyllisk fiskerby (ja, nesten som Rørvik, bare litt mye større..) som ligger langs stillehavskysten et par timer sør for SF. Her fikk vi inlosjert oss på et lite hotell i toppen av hovedgata. Etter vi hadde slappet av noen minutter på rommet ble det tid for litt trasking i byens gater. Turen gikk ned til Fishermans Warf, samme som i går bare mye, mye mindre. Her fikk vi nok en gang møte Mona’s slektinger, men denne gangen på mye nærere hold. Heldigvis for Torgeir er Mona litt mer stueren enn disse skapningene som både stinker og roper i vildens sky. Nede på piren var det masse butikker med dilldall og en hel del fiskerestauranter. Nå er ikke vi spesielt glade i sjømat så det ble ikke inntatt noen middag her. Er man derimot glad i sjømat kan vi nok med hånden på hjertet si at du helt sikkert hadde funnet noe du hadde likt her, og om du hadde villet hadde du kunnet spise deg mett på smaksprøver fra hver eneste restaurant på veien.

I morgen legger vi den idylligske byen Monterey bak oss og fortsetter turen i retning Ventura som ligger rett nord for LA. Turen skal gå langs Highway 1 som følger kysten hele veien nedover.

M&T

Roadtrip i USA dag 10: San Fransisco

2010-07-31T08:23:00.000+02:00

Da er vi ferdige med en dag i den fargerike byen San Fransisco. Dagen startet med å kjøre litt trikk. Trikkene her i byen er ikke akkurat så veldig moderne. Bak i trikken sto det en hippie og tok betaling og dro i et tau som gikk helt fram til føreren som satt i andre enden. Tauet dro i ei bjelle som indikerte at nå skulle de starte eller stoppe. Det føltes som om tiden var skrudd tilbake til midten på 1900-tallet. Litt interessant i grunn.

Trikken tok oss til Pir 33 hvor vi skulle være med en båt fra ”Alcatraz cruises” ut til den kjente fengselsøya Alcatraz. Overfarten tok noen få minutter i forholdsvis urolig sjø. Vel framme på øya ble det gitt litt praktisk informasjon og vi fikk se en video som tok for seg historien til øya. Etter

Vell ute på øya gikk vi en såkalt ”audiotour”. Altså man får utdelt headset og får instruksjoner hvor man skal gå inne i fengslet og mye informasjon underveis. Her fikk vi mye historie rundt fengselsoppholdet til blant annet Al Capone, Machinegun Kelly og noen andre gærninger.

Vi ble ikke så voldsomt skremte av hvordan fangene her har hatt det. Ifjorsommer var vi nemmelig på Svensk fängselsmueseum i Gävle, og for å se det slik så framsto Alcatraz som pusete iforhold til det vi fikk se i Sverige. Hehe…

Etter turen til Alcatraz ruslet vi bortover til Pir 39 og Fishermans warf. Der gikk vi uttover piren som var full av butikker som solgte alt mulig tull. Ble stort sett bare litt kikking i vinduene der, var så sinnsykt mye folk at shopping-lysten liksom ikke var den helt store. Pir 39 er også et kjent sted for rekreasjon – dog ikke for mennesker, men for sjøløver. Mona ble jo så klart fasinert av å møte noen som hadde så mange familielikheter så hun ble stående å se på disse lenge og vell før Torgeir fikk dradd henne bort og minnet henne på at hun faktisk ikke er såå god til å svømme… Inspirert av vesner som lever i vannet tok vi turen videre til Aquarium of the bay hvor de faktisk har to undervannstuneller av glass. Det vil si fisk og sjøliv på alle kanter! Opptil flere ganger i løpet av turen gjennom tunellen var fiskene og haiene ute etter hodet til Torgeir, men hvem kan vell klandre dem for å ønske seg en sånn godbit? Etter turen gjennom undervannstunellen var det en liten utstilling der en fikk ta på noen fisk og dyr. Tøffingen Mona måtte jo selvsagt ta på både hai og iguan, mens Torgeir den feigingen ikke ville ta på noen ting som helst.

Etter flere timer nede på piren tok vi beina fatt og begynte å vå videre sørover for å prøve å finne de berømte taubanene. På veien var det utallige butikker, boder og gatekunstnere så vi tok oss og tid på å gå bortover gaten. Vi ble forresten så imponert av en gatekunstner med spraybokser at vi likeså godt kjøpte oss et lite bilde fra han (svart, sølv og hvitt – altså i stil med det bildet vi allerede har på stueveggen hjemme). Når vi omsider kom fram til taubanen skjønte vi fort at det var dødfødt å skulle bli med den – det var en fryktelig lang kø, så vi endte opp med å se litt på taubanen før vi gikk tilbake for å finne oss ett stoppested for trikken som skulle ta oss tilbake til sentrum av byen for litt shopping.

Noen timer senere var vi slitne og trøtte av dagen så vi gikk hjem igjen. Da vi kom til parkeringsplassen utenfor hotellet holdt Torgeir på å klikke. Bilen vår som skulle være trygt parkert av parkeringsmannen hadde fått bakenden godt inn i en murkant. En kokende Torgeir (ja, han ble faktisk litt rød i toppen) nærmest løp inn til parkeringsmannen for å finne ut hva i pokker de egentlig holdt på med på parkeringsplassen. En rolig parkeringsmann fant fram nøklene og ble med ut på parkeringsplassen for å se bakgrunnen til alt oppstyret. Han gikk bak bilen, så ned på støtfangeren som var klemt inn i murveggen før han satte seg inn i bilen for å kjøre den litt fram. I det han satte seg inn i bilen ble det en stygg skrapelyd og vi ble vell fryktelig redde for lakken begge to. Da han kjørte bilen litt fram ploppa plastikken i støtfangeren ut igjen og bilen var faktisk så god som ny – takk og lov. Parkeringsmannen kom bak bilen igjen, så ned på fangeren som var like hel og sa likegyldig at ”jo da, disse bilene tåler mye de..”. Etter denne episoden ble vi litt mer skeptisk til parkeringsmennene, vi trodde liksom at bilen skulle være i trygge hender hos profesjonelle, men vi har på følelsen at de nok bulker og ødelegger en god del biler i løpet av et år….

I morgen setter vi kursen mot Monterey, det vil si vi setter kursen ditover dersom vi hele tatt kommer oss ut av trafikk-kaoset i San Fransisco.

M&T

Roadtrip i USA dag 9: Yosmite - San Fransisco

2010-07-30T07:02:00.003+02:00

Dagen i dag startet med frokost på hotellet i Oakhurst (v/Yosmite). Rett etter frokost satte vi kursen mot San Fransisco. Etter 3-4t med kjøring i varierende landskap og med varierende veier så var vi framme i den ”fargerike” byen. Førsteinntrykket av byen var at her er det mye mer hissig trafikk enn det vi er vant med fra resten av turen. Folk bruker hornet og kjører som om de har stjelt både bil og bensin. Etter litt fram og tilbake og et par runder fant vi omsider fram til innkjøringa til hotellet, er ikke enkelt når det er enveiskjørt over alt. Bilen er i hvert fall parkert nå og der skal den få stå til vi skal forlate byen om et par dager.

Det vi har sett av byen hittil har vell vært litt blandet. Byen i seg selv virker ganske fin, men folka som bor her er ikke så ”fine”. Vi har fått inntrykket av at det finnes en del spesielle typer folk her; homofile, uteliggere/tiggere, handicappede, gangstere. Innimellom disse finnes det en og annen ”vanlig” person sånn som oss. Hehe…

Hotellrommet i dag er omtrent 1/3 av arealet som vi hadde i natt, men designmessig så var det helt spesielt. (Tydelig hvilken legning han som innreda rommet hadde)

Klimaet i denne byen er noe helt annet enn det vi har blitt vant med på turen. Hittil har temperaturen ligget på 30-50 grader, men nå må vi plutselig nøye oss med 18-20 grader. Litt godt å kunne gå i bukse og sko igjen, samt slippe styret med solkrem hver morgen. Føler oss jo litt mer hjemme og i dette været.

Ikveld var vi på en liten handletur ved Union Square før vi rusla tilbake til hotellet og rett og slett bare slappa av. Midt oppi avslappinga tok vi en tur ut for å få i oss litt middag, den ble ikke så alt for vellykket da brusen smakte mer klor en cola. Skulle nesten tro at noen har tømt ei flaske cola i et basseng og servert rett fra bassenget under navnet Cola. (Grunnen til smaken i drikken vår er sannsynligvis at brusautomaten fores med vann rett fra springen, noe som inneholder mye klor)

Begynner å kjennes på kroppen at vi har vært på farten i mange dager nå. Håper å være uthvilt og opplagt i morgen når vi blant annet skal til Alcatraz.

Bilder ble det dårlig med idag, da internetten på hotellet ikke er helt på vår side.

M&T

Roadtrip USA dag 8: Death Valley - Yosemite

2010-07-29T07:21:00.004+02:00

Dagen startet med samme vær som når den forrige dagen sluttet – hårfønervær! Åpna døra fra hotellrommet for å se på været og varmen slo mot oss, søvnen hadde vært så som så i natt grunnet bråket fra aircondition. Alternativet til å kjøre AC hadde vell vært å bli kokt, så vi kan vell nesten ikke klage.

Dagen i dag skulle bestå av kjøring, kjøring og mye kjøring så vi startet nokså tidlig for å komme fram i en nogen lunde passende tid. Dagen startet med varmt klima og strak vei gjennom ørkenen. Etter noen minutter begynte veien overraskende nok å svinge og gå opp og ned – akkurat som en god norsk vei. Stowepipe hvor vi bodde ligger omtrent på havnivå og dagens høyeste punkt lå på ca 10 000 fot over havet, altså betydelig høyere enn Galdhøpiggen, så det sier seg selv at det kom til å bli en del oppoverbakker i dag. Det vi imidlertid ikke var forberedt på var at det skulle være så mange nedoverbakker! Turen i dag kan beskrives svært kort: opp, ned, opp, ned, opp og ned.

Nordmenn skryter fælt av naturen sin, men det vi fikk se i dag viser at det også kan være fint, kanskje finere, andre steder i verden. Nasjonalparkene vi kjørte gjennom i dag var som revet ut av et norsk postkort. Forskjellen var bare at her er alt mye større. Vi har sett fjell i alle former og farger, fosser, vann og innsjøer, store trær samt et og annet smådyr.

Nå har vi faktisk kommet halvveis i turen. På den ene siden kjennes det ut som vi kom i går, men på den andre siden kjennes det ut som vi har vært her i en hel evighet fordi vi har sett og opplevd så utrolig mye!

I morgen går turen videre til San Fransisco hvor vi skal se og oppleve enda flere ting! Vi glær åss!

M&T

(Internett ville ikke ta imot flere bilder i dag....)

Roadtrip USA dag 7: Las Vegas - Death Valley

2010-07-29T07:06:00.001+02:00

Da er dagen kommet for avreise fra Las Vegas. Endelig kan man nesten si da spilleautomatene begynner å få vell stor tiltrekningskraft på oss.

Las Vegas er mye av alt, ja litt for mye av alt, så å komme seg bort fra gryta og få muligheten til å slappe av litt skal bli godt. Før vi forlot Nevada og Las Vegas tok vi turen innom et par severdigheter. Bilutstillingen på hote

llet vi bodde på var den ene. Dette skulle visstnok være verdens største utstilling av veteranbiler. Og etter en liten runde blant utstillingsbilene tviler vi ikke. De fleste av bilene var faktisk til salgs. De dyreste kostet 7-8 millioner dollar, altså fort 40-50 millioner kroner. Så om noen skulle vinne noen millioner i kasinoet så er det bare å ta turen innom å hente seg en bil. Hehe.

Etter bilutstillinga fant vi igjen bilen i parkeringshuset og plottet inn Stratosphere tower på GPS’n. Stratosphere tower er et lite tårn i enden på The Strip. Det er omtrent som Tyholttårnet, bare ca 4 ganger så høyt. De har såklart dratt den litt lenger enn Tyholttårnet og har flere tilbud på toppen av tårnet for de som ikke har vettet i behold. Her snakker vi om karuseller hvor du blir hengende utenfor kanten av tårnet, og ikke minst du har mulighet for å komme deg ned fra tårnet ved å hoppe utfor kanten og henge i wirer som skal bremse deg når du nærmer deg bakken. Dette ble litt for kraftig kost for oss, så vi nøyde oss med å bare se på. J

Dagens kjøretur ble omtrent 200km og gikk stort sett gjennom ørkenområder før vi kom til det som virkelig er ørken. Dagens mål var nemmelig Death Valley. Termometeret viste på turen helt oppi 50 grader, da er det godt å ha aircondition. Men noen ganger var vi ute av bilen for å se på diverese severdigheter og ta litt bilder. Vi var blant annet på Badwater, som er en dam på bunnen av Death Valley. Dammen ligger 85.5m under havet og vannet er så salt at det ikke fordamper. Stedet er også en av verdens varmeste. :S

Etter det var var vi innom Devils Golf Course en liten tur, var ikke mye som minnet om en golfbane der nede. Ei diger slette fulle av ”krater” av salt. Amerikanerne er veldig glade i å vise fram naturen sin og har derfor lagd veier og satt opp skilt til alt som kan virke litt ekstraordinært. Vi prøvde å følge en grusvei som skulle gå til Natural Bridge, men måtte gi oss godt og vel halvveis da bilen begynte å lukte rart. Etter at vi snudde og trilla nedover den lange bakken vi nettopp hadde kjørt opp i sakte fart så forsvant lukta. Girkassen på bilen har også ved et par tidligere anledninger oppført seg litt rart ved kjøring i motbakker, så vi får se om bilen holder ut hele turen til Los Angeles igjen. Den har jo tross alt ca 2500km på telleren nå så et sammenbrudd forundrer ikke…

Etter å sett på diverse severdigheter og tatt litt bilder rundt om i Death Valley satte vi kursen mot Stvoepipe Wells hvor vi skulle overnatte. Dette er en knøttliten plass som er langt ute i ødemarka. Både butikken, restauranten, puben og bensinstasjonen drives av hotellet. Rommet vi fikk her var veldig greit, men vi frykter at vi kommer til å få hørselsskader iløpet av natten av airconditionen. Hadde dette maskineriet stått i norsk industri hadde det vært påbudt med hørselvern i rommet.

I morgen fortsetter vi til nok en nasjonalpark, nemmelig Yosmite.

M&T

Roadtrip i USA dag 6: Las Vegas

2010-07-29T06:50:00.003+02:00

Las Vegas, Las Vegas… kan virkelig ikke beskrives med ord eller bilder. Noe så hinsides stort og utrolig… Hvem er mannen som fant på dette? Her er det etterligninger av alle mulige attraksjoner fra over alt i verden. De har blant annet eget eifeltårn, frihetsgudinne, veneziakanaler og sannsynligvis et sekssifra antall spilleautomater.

Dagen startet veldig godt da vi var innom kasinoet på andre siden av gata. Nybegynnerflaksen slo til og plutselig begynte automaten Torgeir spilte på å lage lyder og telle dollars. Og den stoppa ikke før på ca. 490 dollar. Vi måtte jo såklart prøve å få pengene til å vokse enda litt mere, men på 410 dollar tok vi til vettet og trykket utbetal. Uttover dagen har vi både spilt, handla og betalt oss inn på severdigheter uten at lommeboka har blitt tynnere enn da vi kom.

Dagen i dag har vært het for oss innfødte nordboere som er beregna på at gradestokken så vidt tipper frysepunktet. Temperaturen har vell ligget på et sted mellom 40 og 45 grader, noe som medførte at vi stort sett har søkt tilflukt i butikker og kasinoer langs The Strip hele dagen. Blant annet var vi innom M&M World. Dette er en butikk som er stappfull av M&M-effekter som du ikke i din villeste fantasi kan tenke deg at finnes. Her var alt fra slips til julekuler og kjøkkenutstyr. Denne butikken gikk over 4 etasjer… 4 etasjer med galskap! (Og Torgeir kjøpte såklart M&M metalskilt til sin samling)

Nabobutikken var ikke så veldig mye bedre.Ddet var nemmelig en Coca Cola butikk som var ganske lik M&M butikken, men denne var bare over 2 etasjer… (Gjett hva Torgeir kjøpte her? Joda, skilt!)

Utover kvelden vandret vi litt nordover i gata. Å forflytte seg i denne gata er ekstremt tidkrevende og avstandene er store. Å gå forbi et kvartal, eller hotell, kan fort ta 10-15 minutter. Vi stakk innom Maddam Tussaud og hilste på diverse kjendiser. Noen av de var så virkelighetstro at du nesten ikke turde å se de i øynene. Der hadde de også en skrekktunell, som liksom skulle være skummel. Og skummel var den vell for det franske paret som gikk bak oss, men vi syntes det virka som en helt vanlig tur langs Ladestien på en søndag formiddag. (Mona Helen var nok kanskje litt mer redd enn Torgeir)

Før vi vandret tilbake på hotellet for å ta kveld, gikk vi til Bellagio Hotell. De har et verdenskjent vannshow som kjøres med jevne mellomrom uttover kvelden. Bare det å finne på å anlegge en så stor vanndam midt i bygryta er i seg selv galskap, men å utstyre det med lys, lyd og pumper som gjør at vannet kan hoppe opp og danse på den måten det gjorde var bare helt rått. Vi var så begeistret etter å ha sett det en gang, så vi venta til neste show og fikk se det og. Mona Helen ønsker seg en sånn dam til jul.

Lånte oss en film på YouTube:

Kort oppsummert, en veldig opplevelsesrik dag, jævlig varmt, drukket mange liter vann, tilbydd hore et hundretalls ganger, kasinoflaks (som tok slutt), utslitte føtter etter å ha tråkket maaaaange kilometer.

I morgen er planen å stikke innom Elvis og bilmuseet som holder hus på hotellet vi bor på, før vi stikker lenger borti gata for å ta en tur opp i Stratosphere tower som ruver 3-400m over bakken eller noe sånt. Når det er gjort setter vi kursen videre nordvestover mot Death Valley.

M&T

Roadtrip i USA dag 5: Grand Canyon - Las Vegas

2010-07-26T19:38:00.001+02:00

Dagen startet med en liten runde på kanten av Grand Canyon igjen, denne gangen fikk vi se den litt fra andre vinkler og med annet lys. Morsomt hull!

Etter litt vandring og bildetakting på kanten av fjellet satte vi snuten mot Seligman. Seligman er et sted som regnes som route 66’s fødested der de har tatt vare på byen i ren 50talls stil. Her finner man blant annet fengsel, biler og kafeer som har 50-tallet og route 66 som gjenomgangstema. Da vi var innom byen var det lunsh-tid så vi stoppet på Roadkill Café for å spise. Her ble det servert mange rare retter, hvorav Mona Helen spiste kyllingsandwich av en kylling som ikke rakk over veien i tide. De serverte også Buffalo-burger, men Torgeir var for feig til å prøve!

Etter Seligman fulgte vi route 66 et godt stykke før vi svingte av mot Las Vegas. Denne veien var det som Mona Helen kaller ”driiiiiitkjedelig”. Det var vei som gikk rett frem så langt øyet kunne se, ingen svinger, ingen hus – ingenting å se på! Tipper strekninga var en 7-8 mil uten en jævla sving! Likevel var vi nokså forventningsfulle for langt der fremme lå både Hoover Dam og Las Vegas. Da skiltingen begynte å vise at vi snart var fremme ved Hoover Dam begynte trafikken å gå saktere og saktere før det til slutt stoppet helt opp. Og der ble vi stående i nesten en time før vi endelig kunne slippe gjennom sikkerhetskontrollen og ut på dammen. Når vi først kom fram til demningen var vi så leie av både varme og venting (og i tillegg var sollyset ekkelt med tanke på bilder) så vi hadde bare en liten stopp før vi raste videre mot Las Vegas.

Las Vegas er akkurat sånn som man ser på film. Det er blinkende neonlys og casinoer så langt øyet kan se. Hotellene langs ”the strip” er enorme og inneholder gjerne masse døgnåpne butikker og casinoer. Hotellet vårt er også en av disse enorme kjempene som ligger i sentrum av byen. Da vi hadde funnet parkeringsplass i hotellets parkeringshus tok vi heisen ned for å finne resepsjonen. Det var lettere sagt enn gjort. Etter litt om og men, og etter at Mona Helen hadde fått seg en ny venn fra Canada fikk vi rotet oss gjennom hele casinoet og til resepsjonen i andre enden. Her var det lang, lang kø så det var flaks at vi hadde fått en venn å snakke med. Hun hadde tilfeldigvis vært her mange ganger før og fortalte oss litt om ting vi måtte se mens vi var i byen. Ett av rådene hennes var Caesars palace, så når vi hadde sjekket inn og flyttet inn på rommet dro vi bort dit for å se.

Caesars Palace var jammen et palass. Det skulle være et show her som skulle være utrolig bra så vi begynnte å lete etter dette, men på veien ble vi så sultne og tørste at vi måtte ta en liten matpause. Det skulle vi ikke gjort, for når vi kom bort dit showet skulle være var det akkurat ferdig og det var en time til neste – BOMMERT! Menmen, vi fikk i alle fall se mye av Caesars Palace og alle de fancy designerbutikkene der.

Etter Caesars Palace dro vi tilbake til vårt eget hotell igjen, The Imperial. Før vi gikk til sengs måtte vi jo prøve oss på litt gambling! Torgeir slo på stortromma og putta på 5$ på automaten – og han vant. Etter noen minutter skjønnte vi fort hvorfor folk blir spillegale for dette var jo kjempegøy! En halvtime senere var de stusselige 5$ brukt opp og vi satt igjen med ingenting. Da var det jaggu på tide å legge seg!

I dag skal vi tilbake til Caesars Palace for å se de to showene, på Bellagio for å se på vannfontenen og på M&M-museum. Blant mye annet. Men først så skal vi i bassenget for å bade!

Roadtrip i USA dag 4: Scottsdale - Grand Canyon

2010-07-25T18:58:00.002+02:00

Dagen i dag begynte med en bedre frokost på hotellet i Scottsdale. Rett etter frokosten var fordøyd pakket vi kofferten og satte snuten mot et av verdens syv underverker, nemmelig Grand Canyon.

På turen til Grand Canyon tok vi en liten omvei innom Sedona og Red Rock County.

På turen gjennom Red Rock County fikk vi en følelse av gjenkjennelse, og grunnen til det er at området er blitt brukt som kulisser for flere filminnspillinger. I denne byen stoppet vi også på et lite marked for å se på diverse bilder, smykker og håndverk som hovedsakelig var laget av indianere. Vi har et håp om å kunne kjøpe oss et maleri på turen, og kanskje aller helst et som er lagd av indianere, men det ble dessverre ikke noe på dette markedet, da ”dæm sællt bære shit. Sånn som på Kålvredagan!” (Torgeir).

Bakgrunnen som revet ut av en westernfilm!

Ettersom både jeg og Torgeir liker rare steder og rare butikker ble vi store i øynene da vi plutselig kjørte forbi en butikk med masse rariteter utstilt utenfor. Vi måtte inn å se, så vi snudde bilen og kjørte inn på parkeringsplassen foran den lille butikken. Det som vi med første øyekast trodde var en liten butikk viste seg fort å være noe helt annet! Det var rom på rom på rom med rariteter. Her fantes både keramikk, mat, souvernirer, pil til pil&bue, skilt og revolvere.

Torgeir poserer sammen med en gjeng slappe amerikanere.

Etter hvert begynte vi å få litt dårlig tid ettersom vi skulle være i Grand Canyon for å se solnedgangen, så vi måtte kjappe på litt. Når vi kom fram til Grand Canyon sjekket vi inn på hotellet før vi trakk fram joggeskoene og tok til å gå ut gjennom skogen for å komme til selve Canyon’en. Vi hadde jo på forhånd sett bilder og lest en del om Grand Canyon, men det synet som møtte oss er det ikke mulig å fange på film eller formidle gjennom ord. Grand Canyon er virkelig noe man må oppleve – ikke rart at dette er et av verdens syv underverker. Grand Canyon er digert. Grand Canyon er ufattelig dyp, og Colorado river blir bare til en liten bekk langt der nede. Torgeir ble mektig imponert over proporsjonene på canyon’en og syntes at dokka i Ottersøy ble et lite hull i forhold! Solnedgangen i Grand Canyon har rykte på seg for å være vakker, og de har rett. Det var en mektig følelse å sitte ytterst på en fjellknaus og se sola gå ned i horisonten og male fjellene i de fineste farger.

Når det gjaldt hotellet hadde vi lit bange anelser etter å ha vært i hotellets resepsjon. Resepsjonen var ikke særlig innbydende, de ansatte var nokså sære og på disken var det limt en lapp der det sto ”we don’t have aircondition in our room`s” skrevet med rosa markeringstusj. –Jaja, tenkte vi, - det er jo bare for en natt. Men så feil kan man faktisk ta, for når vi kom inn på rommet må jeg virkelig si at jeg ble overrasket. Rommet var nogen lunde likt de rommene vi har hatt tidligere på reisen, bortsett fra at dette faktisk var bedre! Et koselig lyst og rent rom, med senger som ser fryktelig innbydende ut etter en lang dag.

Er ikke bare i Ytre Namdal det ferdes dyr etter veien. Denne sto plutselig på gangveien bak oss da vi tok bilder utover canyonen. I tillegg sprang et par firfisler over veien rett foran føttene våre.

I morgen setter vi kurs for Las Vegas, gamblernes mekka. Vi må vell prøve oss på litt gambling vi og, men noen storspillere kan vi vel neppe kalle oss. Ellers er det fryktelig mye som står på plakaten i Las Vegas, så vi får se hva vi får tid til – kanskje vi gifter oss med Elvis og Marilyn Monroe som vitner?

M&T

Roadtrip i USA dag 3: Palms Springs - Scottsdale

2010-07-24T06:58:00.001+02:00

Dagen i dag startet ganske tidlig med en mindre god frokost i hotellobbyen. Under frokosten skjønte vi hvorfor amerikanerne ofte ser ut som de gjør. Var ikke mye som minnet om norsk husmannskost der. Hehe… Søtt og jævlig både brødmat og pålegg.

Mona tar farvell med palmene i Palm Springs. :P

Dagen i dag har i stor grad vært en transportetappe. Vi har lagt bak oss ca 440km, for det meste gjennom glohet ørken. Vi fikk likvell et lite avbrekk fra den kvelende varmen da vi havnet mitt oppi et uvær. Det blåste og regna ganske kraftig noen få kilometer, så plutselig var varmen og sola der igjen.

Utpå ettermiddagen entret vi Arizona og kjørte gjennom Phoenix og til Scottsdale som ligger tett inntil Phoenix på nordøstsida. Her booka vi inn på Days Inn Scottsdale som ligger kloss inntil et av amerikas største motekjøpesenter. Sentret består av ca. 225 moterelaterte butikker. Kvelden har vi stort sett brukt på å tråkke fra butikk til butikk der inne, samt at vi unnet oss 20min massasje for å kompensere for at vi kjører Lincoln. (Som for øvrig ikke har svenskdesignede seter) Massasjen besto i at en asiat pressa og gnidde på rygg og skuldre, nesten så hardt at vi trodde vi skulle knekke, men godt og avslappende var det likevel.

Torgeir sløv i senga på hotellet i Scottsdale.

Inngangen på Scottsdale Fashion Square, sett fra hotellrommet.

Mona fant seg et passende skilt. "Pedagoger på speed krysser gata"

Ei gate i Scottsdale Fashionsquare.

Dagen ble avsluttet med middag på Grand Lux Cafe (som for øvrig ikke minnet mye om en kafe, men mer om lukseriøs utgave av palmehaven på Brittania i Trondheim) Som en avslutning av dagen ble det en liten dukkert i boblebadet på hotellet.

Til Ingvild: Du trenger ikke å bekymre deg for at Torgeir skal miste hånden ved rødt lys, da bilen låser dørene automatisk og vinduene har vi lukket pga vi har AC.

Imorgen går turen videre til Grand Canyon!

M&T

Roadtrip USA dag 2: Los Angeles - Palm Springs

2010-07-23T06:39:00.002+02:00

Da er dag 2 å turen over og vi er på plass på hotellet i Palm Springs.

Siden vi la oss i 18-tiden lokal tid i går klarte vi ikke å sove lenger enn til ca 6 imorges. Men vi fikk da likevell tida til å gå fram til vi skulle ha møte med en guide fra reisebyrået klokka 8 i hotellets lobby.

Guiden gikk gjennom ruta vi skal kjøre og kom med noen tips til ting som var verdt å ta en titt på. Siden vi har forberedt oss ganske godt til turen så kunne hun ikke fortelle oss så mye vi ikke visste fra før. Hehe…

Etter det gikk turen til Santa Monica beach hvor vi hadde håpt å få se gjengen fra Pacific Blue… evt annet sykkelpoliti. Hehe… Vi endte opp med å se politi med alt annet enn sykkel. Politibiler, motorsykler og ikke minst små ”bøgige” mopedbiler…

Siden vi var tidlig ute var det ganske lite folk på stranda og piren i den tida vi var der, men det økte på voldsomt mens vi var der. Folkesky som vi er satte vi helle kursen østover. Å komme seg ut av LA på østsiden av byen betyr flere mil med høyt traffikert motorvei, men det gikk igrunn veldig smertefritt.

Vi hadde planer om å innom to attraksjoner før vi satte snuten mot Palm Springs. Først gikk turen til Pioneertown. Langt oppi fjellet fant vi en øde liten plass som var i skikkelig westernstil. Denne byen har vært kulisser for innspilling av mange westernfilmer.

Etter å sett oss litt om i Pioneertown kjørte vi inn i nasjonalparken Joshua Tree. Joshua Tree er kjent for enormt mye kaktuser med en særegen form. Det er tydelig at amerikanerne er stolte av nasjonalparkene sine, for det var fine veier og mange stoppesteder med informasjon langs den mange mil lange rundturen i nasjonalparken.

Når vi hadde fått nok av kaktuser, steiner og ødemark satte vi kursen mot sivilisasjonen igjen, nærmere bestemt Palm Springs. Dette er en by som oppleves som en grønn oase mitt i ørkenlandskapet, og det er visstnok hit en del kjendiser drar for å slappe av et stykke unna kjas og mas i LA.

Litt avslapping unte også vi oss da vi tok en dukkert i hotellets bassenger. Det var meget forfriskende i den 39 grader varme luften. Mona har forresten konkludert med at vi ikke trenger å dra på harry chartertur til syden når vi heller kan ta turen til Palm Springs for å bade (men jeg kan jo bli med deg hvis du insisterer, mamma…).

Vi endte altså opp med å kjøre ca 250 miles i dag. Bilen fungerer bra, men det hadde ikke gjort noe om Lincoln utnytta Fords kobling mot Volvo når de skapte setene i denne doningen.

I morgen går turen videre til Phoenix hvor vi skal jakte på Mac Gyver og Phoenix Foundation. :P

M&T

Roadtrip USA dag 1: Trondheim - Los Angeles

2010-07-22T02:38:00.004+02:00

Da er den store avreisedagen omsider kommet og vi setter kursen mot første mål på reiseruta, nemmelig Los Angeles. Dagen startet allerede i 4 tida da vi satte kurs mot Værnes. Vi ble møtt av en stille flyplass da vi kom, men freden varte ikke lenge før den typiske bakgrunnstøyen var på plass. 06.10 lettet flyet fra Værnes til Amsterdam. Vi var framme ved Schipol i Amsterdam i hall 9-tida. Flyplassen er den største vi har vært på fram til nå. Vi ankom selvfølgelig på gaten i den ene enden, og måtte forflytte oss noen km til den andre enden. Rettere sagt til jumbojetavdelinga. J Flyplassen var igrunn veldig grei å finne fram på, det var i hvert fall ikke spart på skiltingen der.

Ved terminal F7 ble vi sittende å se litt på alt det rare folket som skulle samme vei som oss, før vi omsider fikk lov til å entre sikkerhetskontroll nok en gang. Er du av typen som liker å tafse på folk, så anbefaler vi å søke jobb der. I passkontrollen lo kontrolløren av etternavnet til Torgeir, han syntes tydeligvis at det var morsomt at han hadde nesten samme etternavn som landet han bor i, nemmelig Holland. Hehe… Tilslutt fikk vei entre den store blå hvalen hvor vi skulle tilbringe hele 10.5t i lufta. Takeoff var litt spennende med dette flyet, vi som er vant til å hoppe rundt langs kysten med små Widerøefly blir jo sittende å lure på om ikke flyet skal ta av snart etter å lagt mange km med rullebane bak seg, men når hastigheten på beistet etter hvert kom til ca 300km/t så begynte det sakte men sikkert å gå oppover. Torgeir var ganske sikker på at det knøttlille charterflyet han tar fra Værnes til Kristiansund når han skal offshore kunne letta på bare lengda av en Jumbojet. :P

Om bord i flyet ble vi plassert sånn ca i midten i nedre etasje. Plassen er så som så, men vi hadde vell strengt tatt forberedt oss på at det skulle være enda verre. Det har likevel gått forbausende bra og mye av det skyldes nok flyvertinnene som oppvarter oss med mat, drikke og snacks hele veien. Her er det ikke som på vanlige charterfly hvor man må trekke fram kortet hver gang tøtta kommer nedover gangen med vogna si, nei her er det til og med fri bar. (Dette hadde nok vært en fin hermetikkboks for Ivar Willy)

Utsikt over Nederland, flatt og tegna med linjal.

Den blå hvalen som skal frakte oss over dammen.

Flymat er jo ikke akkurat kjent for å være spesielt god, og det første måltidet vi fikk i dag var heller ikke noe unntak. Pasta dyppet i grønn og rød gusje – Æsj! Men på en så lang flytur er det jo også middag inkludert. Ingen regel uten unntak, og her fikk vi servert unntaket. Pizza, frukt og eplekake til middag falt i smak etter 9,5 timer i flyet. Så snart middagen var unnagjort begynnte flyet sakte men sikkert nedstigningen mot LAX. Hadde vi hatt vindusplass hadde vi kunnet nye flott utsikt over blant annet Grand Canyon en liten stund før landing, men selvsagt var jo vi stappet midt inne i flyet. Torgeir tok seg likesågodt en spasertur å kikket ut av vinduet og han meddeler: ”Grand Canyon e jævli stort når man ser det fra 11 000 meters høgde!”

Når vi ankom LAX ble det et par nye runder med sikkerhetssjekk. Blant annet ble vi tatt bilde av, alle fingrene våre ble scannet og vi ble mer eller mindre intervjuet med en haug dumme spørsmål om hva vi skulle gjøre her i landet. Det som imidlertid var litt mer skummelt var at en liten hund kom å markerte at han hadde funnet noe snusk i veska til Mona. Hunden var en matsniffer og hadde fått snusen i et par baguetter med nugatti på som vi hadde tatt med som reisemat. :P

Torgeir sover som en unge. Nakkeputa fra Ikea viste seg å være mycket prisvärd.

Når vi kom oss ut av LAX fant vi et busstopp med busser som gikk ut til leiebilselskapene. Vi hiva oss på en buss det stor AVIS på og ble fraktet ca 10 minutter til utkanten av flyplassen. Der var det en gedigen, strengt bevoktet plass hvor vi fikk overlevert bilen etter noen minutter i kø. Hva slags bil vi fikk har vi vell egentlig gått å vært spente på siden dagen vi bestilte turen. Inne på plassen sto det haugvis med Hyundai, noe Torgeir kryssa fingrene for at vi ikke skulle få. Bilen vi omsider fikk ble en stor hvit Lincoln TownCar. Vi skal for øvrig feire dens 1 mnd’dag +1000km passering iløpet av morgendagen. Bilen er hele 5,47m lang og føles som en middels stor sjark å kjøre. Hehe….

Mona’s umiddelbare favorittdetalj på bilen er automatisk åpning av bagasjeluke. J

Gliser gjør den og!

Første kjøreturen på amerikansk jord syns vi gikk veldig bra. Fra AVIS til hotellet var det ca 5km. Trafikken synes vi var veldig bedagelig og oversiktlig. Dette var da i 14 tida, lokal tid. Er litt mer spent på hvordan det blir på de litt større veiene i rushtida. :S

Hotellet vi overnatter på første natten heter Custom Hotel og ligger i Lincoln Boulevard. Helt greit hotell, med de fleste fasiliteter. Dette er hotellet vi også skal bo på siste natten før hjemreise, om et par uker.

Kvelden i dag tenkte vi å bruke på Santa Monica og Venice beach, men vi er såpass slitne og utmattet etter reising og forsøk på å snu døgnet at vi utsetter det til i morgen formiddag. Etter strandbesøket i morgen skal turen gå videre østover i landet med en liten tur innom nasjonalparken Joshua Tree’s og en tur i cowboybyen Pioneertown. Endelig destinasjon for morgendagen blir Palm Springs.

Forhåpentligvis har vi internett på hotellet imorgen også. Fortsettelse følger!

Mona & Torgeir

Nerver!

2010-07-21T00:23:00.002+02:00

Nå er nervene mine i helspenn! Om under 3 timer forlater jeg det trygge rede og legger ut på det som etter utsiktene å melde skal bli en uforglemmelig ferie.

Kofferten er pakket (ja, vi har med bare èn på deling - lite klær = mye shopping!), håndbagasjen er strødd utover kjøkkenbordet, biletter er printet ut og pass er funnet fram. Tror faktisk vi er klare til å reise nå. Etter vi har lagd oss grandis til nattmat da vell og merke.

De som kjenner meg vet vell at jeg ikke er særlig til nattmenneske, så det å skulle holde seg våken i hele natt kan bli et problem for meg gitt. Et stort problem. Men ettersom reisenervene er så tilstedeværende som de faktisk er i skrivende stund så er det heldigvis ingen fare for at jeg skal sovne med det første. Sove skal jeg nemlig gjøre på flyet fra Amsterdam til LA, for å få snudd døgnet. For når vi først er framme da er det fullt kjør i 14 dager til ende. Å Herregud! Blir slitsomt, men garantert en opplevelse uten like. Skal prøve å få blogga litt underveis der jeg finner meg et nett å koble meg på.

So long,
M

Sammensurium!

2010-07-17T19:42:00.002+02:00

Lenge siden sist, mye som har skjedd som jeg ikke har fått blogga om. Har vært mye styr i det siste - både på godt og vondt.

3. juli var jeg med Tante Bjørg og Ivar på ute-teater. Vi var på skuespillet "trua og saltet"t som spilles i garstadvågen, like ved hytta mi! Var en fantastisk dag med sol og varme som skapte en flott ramme rundt et nydelig skuespill med både amatører og profesjonelle på scenen. Jeg har forøvrig sett skuespillet en gang før, men jeg kommer nok til å se det en gang til og, om noen år.

Og så har jeg vært å feiret TomVidar som ble hele 22 år, gratulerer. Ble invitert hjem til TomV sitt nye hus. Snakk om å ha god smak! Gutten pusser opp hus som en hel helt, og det blir helt fantastisk nydelig. Det kjennes nesten ut som man kommer inn i et interiørblad når man går over dørstokken hans. Jeg vil ha et slikt hus. Og en slik smak når det gjelder interiør, farger og tekstiler. Så det så!

Som det seg hør og bør i en skikkelig feiring var det dekket opp med langbodt med hvit duk og lys på bordet. Som bursdagsmat ble det servert cilli con carne laget av TomVidar og hans mor. Etter en koselig middag var det duket for alkoholer og feiring til langt på natt. Koselig.

Ingeborg og Kristina. Kristina poserer for anledningen med hoggtenner av saltstenger. Søtt.

Carina og Borgen.

Meg og Ingeborg. Jeg klarer ikke å være normal forran et kamera. Eller, kanskje kameraene bare viser mitt sanne jeg?

Bursdagsbarnet! Se så fin han er!

050710

2010-07-05T19:16:00.002+02:00

Noen mennesker er bare enestående. De er så åpne, gode og snille. Jeg kjenner ett sånnt menneske; det vil si- jeg kjennte et slikt menneske. Torgeirs bestefar er en av de beste menneskene jeg noen gang har mødt. En person på over 90 år med en fantastisk livsglede, humor og fortellinger i fleng. En person fyllt av kjærlighet til sin kone gjennom over 60 år - helt til det siste. Og jeg tror det vil fortsette også etter døden. Bestemor og Bestefar er uadskilelige. De hører sammen, og jeg har ikke tro på at engang døden kan holde dem fra hverandre.

Igår satt vi på sykehuset ved bestefars seng, så at hjerterytmen og blodtrykket var lavt. Pusten var tung, men tilstede. Jeg tror du ventet, ventet på at alle som skulle komme og ta farvell, ventet til alle hadde vært borte hos deg, holdt deg i handa og snakket med deg. Da alle hadde fått muligheten begynnte hjertet å slå saktere og saktere, helt til det døde ut. Du fikk en fred over ansiktet, du fikk endelig slappet av. Høvdingen trappet av og etterlot oss andre i villrede - hva skal vell vi gjøre uten deg? Hvem skal spre all den gleden og livskunnskapen du satt på? Hvem skal fortelle røverhistorier og fortellinger fra gamle dager?

Vi vil savne deg. Mer enn ord kan beskrive.

Hvil i fred Kåre Øren,

Hvil i fred Bestefar.

En dag!

2010-06-22T21:52:00.003+02:00

En dag skal jeg blogge om helgens tur til Sverige. En dag da jeg får til å laste opp alle de bildene jeg vil ha, og ikke bare dette ene av meg og min kjære ridene på en steingeit!

Sommer = Jobbings?

2010-06-16T22:03:00.003+02:00

Jeg som trodde at jeg ikke hadde noen jobb i sommer, plutselig sitter jeg her og har masse. Dagen etter barnehagestreiken var over ringte telefonen og jeg ble spurt om vikarjobbing. Etter det har det ballet på seg, jeg har nå arbeid tre uker i strekk - altså, ferdig med en uke, to uker igjen. Og de to neste ukene skal jeg være poå min favorittbarnehage på min favorittavdeling. Jeg gleder meg. Nå er det bare å håpe på sol så jeg kan være ute og bli solbrun! Eller; brun og brun fru Blom, dekket av fregner kanskje? Det hadde vært fint det, å ha en stor fregne over hele kroppen! :)

Samtidig som det er fint med jobbing (og penger) om sommeren hadde det egentlig vært godt å ha en god gammeldags sommerferie og. Helst på høtta (hytta, Marianne :D) der vi soler oss i hagen, bader i sjøen og går turer på fjellet. Jeg vil ha hyttesommer! Tror jeg må lure med meg Torgeir på hyttetur. Eller mamma og pappa.

Hytta mi:

Ferdig!

2010-06-08T19:59:00.002+02:00

Nå er jeg 100% ferdig.

Fikk den siste karakteren idag, så fra nå av kan jeg virkelig kalle meg førskolelærer. Det føles rart, men deilig. Nå trenger jeg faktisk ikke å gå mer skole, om jeg ikke vil da. Og det vil jeg jo sikkert - bare ikke nå med det første. For nå skal jeg jobbe som pedagogisk leder i en barnehage! Men det er ikke før i August. Så før det skal jeg ha en lang, vellfortjent ferie!

Og nå skal jeg fordype meg i oppskrifter på cupcakes som jeg forhåpentligvis skal bake til niesens 4årsdag.

2010-06-06T22:14:00.003+02:00

Mine venner er de fineste en noen gang kunne ha møtt!

I helga har jeg hatt min kjære Kristina på besøk. Fantastisk menneske - fantastisk besøk! Er aaaaalt for lenge mellom vi treffes ettersom hun sitter hjemme på fløskjæret mens jeg sitter i Trondheim. Men, hver gang anledningen byr seg så treffes vi, det vil si hver gang jeg er på skjæret ettersom hun stort sett er på jobb og dermed ikke ahr tid til å komme til meg i byen :/ Likevell, denne helga hadde hun faktisk fri og hun kunne selvsagt ikke gjøre annet enn å komme å besøke meg! Hvem kan klandre henne for det?

Når man har en bartender på besøk så må man jo mikse og drikke fine drinker. Som sagt så gjort.

Kristina står ved den overfyllte kjøkkenbenken og blander drinker for harde livet. (Legg foresten merke til flisene i bakgrunnen, er ikke jeg flink til å legge flis kanskje?)

Runa er selvfølgelig nysgjerrig og må bort å se hvordan drinkene skal lages. Og fotodokumentere da så klart.

Resultatene av miksingen. En trusefjerner og en woo woo! Nammis!

Etter blanding av drinker og litt (eh.. mye?) slarving og snakking må det taes bilder av jentene sammen før vi skulle dra bort for å møte flere mennesker. Å få tatt et brukbart bilde av disse tre jentene skulle vise seg å være nokså vanskelig, men det skal sies at Torgeir jobbet hardt for å få det til!

And Pavel, i know this is in Norwegian - I'll write in english som other day. A day when I don't have a hangover....

Rastløs!

2010-06-01T11:54:00.003+02:00

Ettersom jeg nå har ferie og det er streik i barnehagene (dvs 0 vikarjobbing!!) sitter jeg hjemme og koper hver eneste dag. Ferie begynner faktisk å bli kjedelig. Dette førte i går kved til at jeg var så rastløs at jeg rett og slett begynnte å gå flere runder rundt på gulvet her, noe som Torgeir ble litt lei av ettersom han prøver å lese til eksamen. For å få litt lesefred foreslo han at jeg kunne ta meg en sykkeltur for å få brukt opp litt av overskuddsenergien. Som sagt så gjort, jeg spurta opp på loftet for å finne fram hjelmen min og smurning til kjedet. Torgeir smurte opp sykkelen og pumpa opp luft i dekkene, så var det klart til sykkeltur!

Etter de første 200 meterne trodde jeg faktisk at jeg skulle dø! Sykkling er fryktelig slitsomt! Men ettersom det sto noen der jeg hadde tenkt meg til å legge meg ned å dø måtte jeg bare sykkle videre. Da jeg hadde kommet noen hundre meter til og nærmet meg Dragvoll oppdaget jeg at jeg ikke var så sliten mer og at det faktisk var litt gøy og sykkle! :O

Hvorfor i alle dager er det ingen som har minnt meg på at sykling faktisk er gøy?

Sykkla vell i en 25 minutters tid, nok det for den første gangen på sykkelsetet siden i fjor høst! Jeg kjenner jeg har fått sykkelrompe!

Et lite stykke historie

2010-05-23T13:32:00.003+02:00

Lørdag ble et tysk jagerfly som ahrligget i sjøen utenfor Rørvik siden 2. verdenskrig hevet. Flyet fikk i 1943 motorstopp og piloten foretok en nødlanding på sjøen. Piloten overlevde sammenstøtet men døde i et senere tokt over Tyskland.

Det er ikke hver dag en har sjangsen til å se et ekte nazi-fly, så på lørdagskvelden troppa jeg og Torgeir opp for å se på vraket. Innenfor gjerder og politisperrer lå flyet, og det var faktisk utrolig helt! Jeg hadde trodd at et fly som har ligget 67 år under vann burde være helt ødelagt, men synet som møtte meg på kaia motbeviste dette lett. På kaia lå et fly som var så og si helt, en kunne godt se både hakekors og mer til.

Kjempespennende å få se en liten del av historien på nært hold!
Bilde av flyst sånn som det skal ha sett ut før det styrtet.

Vingen og propellen i forkant. Flyet har nok vært godt plantet nede på havbunnen med denne propellen..

Hele flyet. Hakekorts på flyhalen. Der man ser at flyet er ødelagt på bakenden er der det knakk idet de skulle heise det ned på kaia i Rørvik.

Du kan lese mer her:

http://www.adressa.no/nyheter/nordtrondelag/article1485174.ece
http://www.adressa.no/nyheter/innenriks/article1485274.ece
http://www.namdalsavisa.no/Nyhet/article5126536.ece

Herreguuud!

2010-05-20T22:01:00.003+02:00

En oppspillt Marianne ringte meg når jeg var ute på sykkel-shopping med sisters. Hun hadde sjekka karakteren på Bacheloren og lurte på om jeg og hadde gjort det. Jeg som sto fortvilet utenfor XXL fikk det travelt med å komme meg hjem, jeg måtte jo på nett og sjekke hva jeg hadde fått. Jeg hadde en dårlig følelse akkurat da jeg la på telefonen, men logga meg likevell på nett med en gang jeg kom inn døra hjemme.. Noen sekunder gikk - og der sto det. Midt på skjermen, jeg hadde fått A på bacheloren min!

Lykke! Jeg! En A!

Som seg hør og bør måtte dette feires, så jeg og Torgeir dro ut å spiste softiiiiis! :D

Over her et bildet jeg har på forsiden av oppgaven, en tekst skrevet av tantebarnet, prinsessa mi!

Bilder fra den store dagen

2010-05-18T12:19:00.002+02:00

Jeg visste det allerede før jeg sto opp på 17. mai. Jeg reiste meg opp og så ut gjennom vinduet på rommet mitt. Jeg hadde rett - det regnet. For å være mer presis så pøsregnet det. Og det blåste som det alltid gjør på den stakkars lille øya slik at det er umulig å bruke paraply! Joho!

Menmen, optimistisk som jeg er satset jeg på at været ville endre seg slik at jeg kunne ut å spise is og kose meg. Det sluttet faktisk å regne før vi kom oss ut for å se på toget, men det ble ikke noe is likevell. Men pølse ble det. Og kake!

Mamma og Torgeir-med-hattehåret før vi skal ut å se på barnetoget som går rett nedenfor huset mitt.

Torgeir og Mona Helen venter på barnetoget i Ottersøy. "Vi kjeder oss, så hvorfor ikke ta bilder av oss selv på en butikktrapp??"

Og her er Torgeir lurt til å bli tatt bilde av igjen. Lurt triks: "Kom så stiller vi oss her slik at bilen også kan være med på bildet!"

Lars Kåre venter på barnetoget på Kolvereid.

Lars Kåre og Ove Petter speider etter tog. Ser dere noe?

Ja, jeg fikk altså med meg alle tre barnetogene. Slitsomt men stas. I Ottersøya hang vi oss faktisk på toget også så vi fikk gått en halv runde. Merkelig hvordan toget ble dobblet da det passerte butikken. Etter løping og råkjøring for å rekke alle togene var det kaffe og kaker hos bestemor og bestefar. Koselig å være på besøk til ekteparet på over 90 år som bor alene hjemme. De var foresten også med for å se på barnetoget på Kolvereid. Nesten hele toget stoppet opp når de passerte bilen bestemor&bestefar satt i fordi det var så mange som skulle vinke og hilse på gamlingene. Bestefar selv satt godt og varmt inne i bilen og viftet som en gal med flagget sitt. Søtingene.

Etter alle togene og god middag hos Mamma&Pappa var det på tide å sette seg i bilen og kjøre hjem til Trondheim igjen. Idag er det lesing til eksamen som står for tur. Jeg trenger det. Bah!

Dagen før dagen

2010-05-16T23:02:00.002+02:00

I morgen er dte endelig blitt 17. mai igjen. Jeg liker 17. mai. Da kan jeg ha på bunad og være kjempefin! Men det er også end el stress ute å går på den store dagen, slik at vi faktisk har vært nødt til å sette opp logistikken på forhånd slik at dagen skal bli lettest mulig å gjennomføre.

Først er det frokost hos Mamma og Pappa. Så skal vi neddi veien her hvor barnetoget går forbi ca hall elleve. Så snart de har gått forbi og jeg har fått vinket til gu'mor ongen er det på tide å hoppe i bilden for å komme seg til Ottersøya der Torgeir er fra for å se på toget der. Etter toget drar vi opp til grendahuset og ser om de har noen pølser og gamle selskapsleker som for eksempel melkespann-kasting. Torgeir påstår han skal kaste - og at han kommer itl å være god i det. Det skal vi nå se på. Etter lit hygge i Osj setter vi nesen mot Kolvereid for å besøke bestemor og bestefar. Der blir det nok kaffe og kaker før vi igjen skal kjøre tilbake til Rørvik.

Satser på at det blir tid til å inom idrettshalllen her også, for det er jo tradisjon å være der med Kristinan min! :)
Middag på Rørvik før det er å hoppe i bilen og råkjøre bort til ferja for å komme seg tilbake til Trondheim igjen.

Puh! Jeg blir sliten av å tenke på alt vi skal. Jeg må legge meg nå tror jeg, må forberede meg mentalt på det harde kjøret!

Ha en fin dag da folkens! Kos dere - og gratulerer med dagen!

Eksamen får være eksamen, jeg skal hjem og kose meg!

2010-05-12T10:45:00.003+02:00

Sitter med Siw og forebereder oss til eksamen. Har skrivd ferdig notatene nå, så da er det abre å pugge de som står igjen! ;) Men pugging og lesing blir det lite av framover, for jeg skal hjem til mamman og pappan min! :D

Drar nordover idag en gang, når Torgeir er ferdig på jobb. Gleder emg til å komme hjem, slappe av og ikke gjøre noen ting. Det er som å ah ferie det. Ogdet blir faktisk enda bedre, sisters med familie kommer oppåver imorgen! Da blir det nok en tur på hytta for å grille, lete etter krabber og skjell, gå tur på fjellet og sitte i solveggen utenfor den rødmalte stue! Æ glær mæ!

Blir vell noen turer over brua og på besøk til Torgeir med familie og kan jeg tenke meg. Vi skal mekke på båten vår så den har en ørliten sjangse til å bli ferdig til sommmeren. Den skal gå fra knallgul til hvit på kort tid!

Menmen, må vell tilbake til Siw og holde henne med selskap igjen. Kanskje vi skal ta en tur ut på verandaen i sola? Og se på denne utsikten:

Mandagskos

2010-05-10T21:25:00.002+02:00

Vært på jobbintervju idag. Gikk faktisk overaskende bra, skummelt selvsagt men mye bedre enn jeg hadde forvente på forhånd. Ettersom jeg avr så flink på intervju og så snill at jeg inviterte Siw Rita på middag, les mer om det her:http://siwrotersegbortidenstoreverden.blogspot.com/ (fikk ikke til å lage sånn fancy linketing, help anyone?) syntes jeg og Torgeir at vi fortjente noe godt til kveldsmat. Etter litt endevending av skap og kjøleskap ble det til at vi lagde oss sveler! Nommis!

Mona Helen sin med sukker på!

Torgeir måtte prøve litt forskjellig, her med HaPå =)

Og så må jeg jo slenge med et bilde fra da shæresteparet var ute på tur i sola på Søndag. De er jo søte da!

Bursdagsgaven!

2010-05-08T21:27:00.004+02:00

Endelig var bursdagsgaven fra mamma og pappa i boks. Har vell nevnt tidligere at jeg skulle få digitalkamera når det kom til butikkene, og selv om kameraet var lansert i februar (?) var det først i dag at jeg endelig fikk tak i det. Har blitt en del prøving og feiling idag og i kveld, så må legge ut noen av bildene jeg har tatt. Er utroling mange funksjoner, så tror faktisk jeg skal lese litt i instruksjonsboka for å bli litt flinkere til å bruke de forskjellige.

Ble visst en del bilder av Torgeir ser jeg.. Men hey, jeg kan jo ikke være både forran og bak kameraet!

Tiden flyr Mamma!

2010-05-07T21:49:00.003+02:00

En eksamen unnagjort, en igjen. Etter det, med forbehold om at jeg består både eksamner og bachelor, er jeg faktisk ferdig utdannet førskolelærer. Da jeg var liten og mamma påsto at tiden fløy kunne jeg ikke kjønne hva i alle dager hun snakket om - men nå, mamma, nå har jeg skjønnt det! Det kjennes slett ikke ut som at jeg har gått på DMMH i tre år, bodd med min kjære Torgeir i tre år, vært stor og flink jente i tre år. Jeg kan ikke fatte det. Tiden går alt for fort!

Og med endt utdanning er det også på tide å søke jobb. Og det har jeg gjort, flink som jeg er. Og jeg skal på intervju. På mandag. Sammen med 5 andre søkere; altså gruppeintervju. Jeg gruer meg som en tulling, menmen det ordner seg sikkert. Må gå med instillingen om at de faktisk vil ha meg, ellers hadde de jo ikke innkalt meg til intervju heller. Jeg er faktisk en av 17 som ble innkalt. Og da snakker vi ut i fra en søkermasse på over 70 personer. de må da like noe jeg har!

Skal prøve å legge jobbsøking og eksamenslesning fra meg ikveld og heller være sammen med kjæresten. Skal lure han ned fra loftet nå så han kan komme å sitte i sofan med meg og se på fredagsunderholdning på tv'n!

Motivasjon?

2010-05-05T15:53:00.002+02:00

Gi meg motivasjon! Vær så snill noen, send over litt... Jeg sitter her dag ut og dag inn, skal lese men gjør alt annet. Det er på sånne dager det er bra at jeg ikke er på face,for da hadde jeg virkelig vært ute å kjøre.. Men, alt ordener seg i morgen på eksamen fordi jeg har kjøpt jordbær!

Gratulerer!

2010-05-03T15:04:00.003+02:00

Først av alt; Gratulerer med dagen kjære storesøster! Du fortjener en fantastisk dag!

Blir ikke nor bursdagsfeiring på meg da... Sitter i sofaen, eller halvligger er vell det riktige ordet. Jeg er forkjøla. På verdens mest håpløse tidspunkt - 4 dager før eksamen! :O
Jeg er tett i hele hue, kvalm og jævlig - livet er herlig dere!

Men, skal ikke bare syte heller. Det har jo skjedd morsomme og koselige ting i det siste også. På lørdag for eksempel. Lørdaskvelden ble tilbrakt i bowling-hallen med noen av Torgeirs kollegaer med følge. Var godt å komme seg ut av huset, slippe alle tanker om eksamen og tull, og bare har det gøy i noen timer. Etter et par runder med bowling ble det også litt spilling på diverse maskiner. Jeg fikk prøvd air-hockey for første gang - morro-, og Torgeir ble hekta på et pilotspill. Han har nok en drøm om at det er han som skal fly når vi drar på ferie ;)

Søndag bli tilbrakt med Siw, pc'n og flere bunker med bøker. Jeg er drittlei, men ser hvertfall at det begynner å gå framover. Jeg har hvertfall fått kontroll på de 7 fagområdene i Rammeplanen for barnehagen samt Csikszentmihllyi's flytmodell. satser på at det blir en oppgave om ledelse i barnehagen for da kan jeg hvertfall kunne skrive meg ett stykke på vei!

Og en ting til, vi er snart ferdige med flisene over kjøkkenbenken - og det blir så fint! Skal legge ut bilder av det en dag, og av lille Motor'n min! Men nå kjenner jeg at det er på tide å krype under pleddet igjen. Blir sliten av å blogge når man er syk.

Heijdå!

Det går framover, eller?

2010-04-27T15:27:00.002+02:00

Endelig er Bacheloren levert! Det ble som seg hør og bør feiret med en flaske vin og diverse gode og fantastisk flinke klassekamerater! Dere er fine!

Samme dag, på torsdag altså, fikk vi også vite karakteren på eksamensmappa. Ikke fornøyd, så har vært nede på eksamenskontoret idag å krevd å få en forklaring på hvorfor jeg ikke fikk bedre karakter enn jeg gjorde. Ettersom sensor skal ha 14 dager på seg så må jeg vell smøre meg med tålmodighet for å finne ut av det..

Idag og igår var det eksamensseminar på skolen. Godt å se folka igjen egentlig, lenge siden jeg har sett alle. Forberedte oss litt på de to kommende eksamnene som kommer, en i linjefag og en i pedagogikk. Dersom oppgavene er slik som de som vår alles kjære lærer S hadde lagd idag kan jeg bare med en gang fortelle dere at tre år med intens lesing og skriving er totalt bortkasta. Jeg kommer til å stryke. menmen, for å se den positive siden; da får jeg lenger tid til å lese til den neste eksamenen da hvertfall...

Og, det glemte jeg å fortelle! På søndag når vi kom hjem etter ei helg på skjæret hos Mamma&Pappa fannt vi Motor liggende stein dau på bunnen av akvariet. Tårer ble fellt og fisken begravet. Skal se om jeg finner et bilde av den kjære, søte fisken som vi alle var så glad i slik at jeg kan legge ut seinere idag. Eller i morra...

Snart er jeg der!

2010-04-18T20:46:00.003+02:00

Kroppen står stille mens hodet snurrer og snurer rundt. I skrivende stund er det sån omtrent 87 timer til bacheloren skal inn. Jeg er faktisk bare litt stressa, har vært mye mer stressa tidligere i uka. Nå begynner jeg å se enden på visa så nå begynner nervøsiteten å slippe litt taket - litt hvertfall. Skal bli deilig å trykke på innleveringsknappen og se at statusen på oppgaven endres til levert!

Ellers er det ikke stort som skjer i livet, det er det jo ikke tid til. Tok meg pause i skrivinga i gårkveld da, deilig det også. Var med et vennepar å spilte bowling, og god som jeg er så tapte jeg så det suste! Men det gjør ingenting, jeg er jo så god i så mye annet. Har foresten hatt mye pause idag og. Var ute å gikk en tur med SiwR, godt å få lufta hodene litt altså.

Idioter!

2010-04-06T16:15:00.000+02:00

Makan til idiot har jeg aldri sett! Tenk å parkere med hengeren midt i veibanen! Idioter som denne tilhenger-parkerings-personen og dama som parkerer forran søppelkonteinerne er grunnen til at vi ikke lenger har gratis parkering i sameiet. Det er disse som alle dere som skal besøke meg kan takke for at dere må løpe og styre med parkeringslapper!

Vårstemning

2010-03-24T15:15:00.002+01:00

Vårstemning

Vårstemning er sol fra blå himmel og blikkstille vann...

Vårstemning er å spise is mens man sitter på en benk og titter på mennesker...

Vårstemning er å vasse i hvitveis...

Vårstemning er å ligge på bakken og se opp på himmelen gjennom greiner som får gåsunger...

Vårstemning er når en ser den første hestehov presse seg opp gjennom snø og is..

Jeg gleder meg til vår!

Og livet fortsetter

2010-03-21T22:24:00.003+01:00

Endelig er eksamensmappa levert! Endelig kan jeg puste igjen. Ha god samvittighet når jeg går å legger meg, endelig få sove godt om natta. Nesten.

For nå er det bachelor som står for tur. Missforstå meg ikke, jeg gleder meg masse til å ta fatt på den. Det er jo noe jeg har gledet meg til i laaaange tider. Men, det er et stort MEN. De som kjenner meg godt vet hvordan det er. Jeg MÅ gjøre det bra. Det er ikke godt nok å få en D, jeg skal høyere enn det. Sånn er jeg med allt. Jeg skal få det til, jeg skal komme så høyt som mulig, jeg skal gjøre det så bra som overhodet mulig. Og det er det som er problemet - jeg har så vannvittig høye mål. Det er sinnsykt å sette slike mål for seg selv, å presse seg noe så vanvittig, men det er det jeg må. Målet er å havne på skolebiblioteket - da må det en A eller B til...

Høye mål, stor fallhøyde....

Og jeg blir skuffet, veldig skuffet om jeg ikke klarer mål jeg har satt meg.

:)

2010-02-26T15:15:00.003+01:00

Jeg er dårlig til å oppdatere. Jeg vet det. Skal bli bedre. Tror jeg, kanskje.

Jeg har hatt bursdag! Og jeg fikk fine gaver :) Nå er jeg den stolte eier av en splitter ny Nintendo Wii, ei morgenkåpe, en herlig fuktighetskrem fra Lush, penger og verdens fineste mariusgenser! Bilder kommer etter jeg har kjøpt meg nytt kamera, canon ixus 210!

Ferie

2010-02-04T22:45:00.001+01:00

...er bestillt!
Vi skal til USA! :D
O'lykke!
Tenk så masse vi skal kose oss!

Samisk :)

2010-02-04T18:30:00.005+01:00

Hverdagen består for tiden bare av praksis, skriving og soving. Og lufting av Sisters om jeg har mulighet. Praksis er slitsomt, men denne uka føler jeg at jeg får MYE igjen for slitet! Har samisk uke i barnehagen nå, har samene som tema i alle samlinger og også resten av dagene. Etter hvert som uka har gått framover har barna blitt mer og mer engasjerte, de lærer mer og mer og bruker det i hverdagen. En dag jeg kom ned fra personalmøte spurte vikaren om vi hadde om samene denne uka? Da viste det seg at alle de største barna hadde sunget/joiket til henne før maten. Søtingene. Idag fortalte H et eventyr til meg: "Først var det et reinsdyr som møtte en mann. Så møtte de et reinsdyr til. Alle tre møtte en mann med et reinsdyr. De bodde i et hus. Og iet telt - nei, en lavvo". Tydeligvis er det ett og annet som går inn i disse små ungene mine, godt å kjenne at det jeg har jobba for nytter!

Det snør!

2009-12-18T22:53:00.002+01:00

Endelig er snøen kommet til Moholt, håper bare den blir liggende nå! Er så fint her ute nå, om man ser ut fra loftsvinduet ser man rett bort på "julegata"vår. Ei fin gate rett framfor huset der det er pyntet så fint med lys i trær og vinduer, kjempekoselig og pent. Og enda penere nå som det ble rammet inn i et finfint hvitt teppe i tillegg.

Førjulstia er den beste tida på året, tror jeg. Jeg får gjøre alle de tingene som jeg liker, husmora! ;) Nå er det pyntet, reint og fint. Jeg har til og med bakt en ny posjon med colakaker ettersom noen *kremt* har spist opp den forige posjonen. jeg har også bakt mammas spesialitet, godpinner. Aner ikke om det finnes noe annet navn jeg, ikke hørt om noen andre som spiser slike heller. Det er pinner lagd av melk, mel, melis og peppermyntedråper, disse fryses før de dyppes i sjokolade og kokos. Nydelig, mine yndlingskaker. Og i tillegg har jeg bakt sjokoladehorn, og i morgen står marengs for tur. MonaHelenHusmor! Mamman min blir nok stolt av meg! :)

Imårra kommer Gu'mor med fam på besøk, det blir kos. Kommer bare innom på en kortvisitt for å sehvordan vi bor, men nå oppdager de vel at vi har plass til å ha de på overnatting så da kan det hende det blir flere besøk etterhvert! Men det er stas!

Vi skal også til byen en tur for å kjøpe de aller, aller siste julegavene. Blir koselig å vandre ned Nordre gate der det er fint pyntet til jul. Nesten som på bildet, bare med snø i tillegg!

Julen er på vei!

2009-12-10T21:52:00.002+01:00

Lenge mellom hver gang det blogges gitt! Skulle gjerne skyllt på at jeg er så travel og opptatt, men sannheten er vell egentlig at jeg er lat! ;)

Jula nærmer seg med stormskritt her i huset, bakt colakaker idag, pepperkakehus og juletre kommer nok i løpet av helga. Har til og med kommet igang med julegaveshoppinga nå, bedre sent enn aldri! Grunnen til at det går så treigt med julegavene er rett og slett at jeg bruker alt for mye tid til å tenke på hva de enkelte skal få, ingen kan komme å si at det ikke er gjennomtenkte gaver hvertfall! ;) De fleste jeg har kjøpt til får noe de har ønsket seg, de som ikke har ønsket seg har ingen grunn til å klage på det de får - det sier nemmlig sisters!

Ettersom jeg og sambo ikke skal feire jul sammen så starter vi tidlig med julekosen, såp vi får kost oss litt sammen også. Et par nisser er kommet opp for lengst, engler står i glass-skapet, stjerna henger i vinduet og adventsstaken står på bordet - her er det god blanding av julestemning og advent.

Til helga blir det som sagt juletre i heimen. Treet vårt blir nok fyllt med bare røde kuler, hva slags pynt bruker du?

Grunnskolepraksis

2009-11-20T21:25:00.003+01:00

Nå er ei av to uker i grunnskolepraksisen unnagjort. Litt trist egentlig. Jeg trives veldig med å være i grunnskolen, det er ikke like kjedelig som jeg kanskje hadde trodd før jeg kom. Barna er kjempesnille og ikke minst kjempeflinke! Trodde ikke at 6-åringer kunne så mye jeg, har tydeligvis undervurdert dem stort!

Neste uke blir det å prøve lærerrollen på kroppen i større grad enn denne uka. Jeg og Marianne Charlotte har vell som mål og ta over hele klassen i neste uke ;). Hehe, kjennes hvertfall sånn ut, vi skal ha maaaange timer. Men dette er jo noe jeg er nødt til å gjøre, hvordan skal jeg ellers finne ut hva jeg skal gjøre med resten av mitt liv? Disse to ukene er veldig avgjørende for hva jeg skal gjøre til neste år. Skal jeg begynne å jobbe i barnehage? Eller skal jeg fortsette å gå skole? Om jeg skal gå skole, hva skal jeg gå? Spes.ped? Eller lærer? What to do?

Memories, sweet memories..

2009-11-13T22:25:00.004+01:00

The tide recedes,

but leaves behind bright seashells on the sand.
The sun goes down,

but gentle warmth still lingers in the land,
The music stops,

and yet it echoes on in sweet refrains...
For every joy that passes, something beautiful remains.

Hva er det egentlig som feiler folk?

2009-11-03T15:56:00.003+01:00

Dette er et syte-irritert-overdrevent-og-være-sinnt-innlegg, så om du ikke takler det får du la være å lese!

Hvordan kan noen mennesker aldri pynte seg? Det er ikke greit å se ut som en boms, ikke hver dag. Gjør det når du er hjemmme, ikke sammen med folk. Jeg driter i om du har vondt her, der eller over allt, det spiller ingen rolle - IKKE se ut som en boms! Det finnes klær som er behagelige, men som ikke ser utrolig forferdelig ut! Ja, det er greit å ha på seg bomse-klær en gang i blandt - en gang i blandt, ikke alltid! Håper at dette går ut og når fram til alle bomser der ute -slutt å kle deg forferdelig! Gjør det hjemme der ingen kan se deg!

En annen ting jeg irriterer meg over idag er forskjellsbehandling. Når man er sammen i en organisasjon, underlagt de samme rattigheter, plikter og annsvar er det likt for alle. Alle, som i hver enkelt person. Ikke alle som i "alle bortsett fra 1"! Lover og regler en er underlangt gjelder for alle, uten unntak. Og dersom det skjer unntak, burde det isåfall ligge gode grunner bak. Og slike gode gruder oppsår ikke hver gang en skal levere en innlevering, det er gruppearbeid, forelesninger eller man skal møte opp for å gjøre en innsats for en eller annen grunn!

Beklager den sinte og sure tonen, men er det ikke like greit å få skrivd det av seg? Så blir det kanksje bedre for for både meg, samboern, familien og vennene å fungere uten mine sure utbrudd?

Dannet harry-burger

2009-11-01T20:58:00.002+01:00

I det siste har det vært mye skolearbeid, men til gjengjeld er det ingen flere mappebidrag før jul! Eller før langt ut i det nye året faktisk. Det siste mappebidraget omhandlet danning og sosialisering. Etter å ha jobbet med det og oppdaget at det er så komplisert har jeg kommet fram til en konklusjon - jeg vil forbli udannet!

Idag har jeg vært på harry-tur! Imorrest kom Torgeir med forslag om å dra på søndagstur til Sverige, og hvem kan vell si nei til et slikt ekstravagant forslag? Vi pakka sekken (eller egentlig ikke, hva trenger man vell for å kjøre til Sverige en svipptur?), tok med oss SiwRita og hoppa inn i bilen og satte snuten mot Sverige for litt Harry-shopping!

De store utskeielsene ble det nok ikke, men turen var fin likevell! :)

Etter en hasardiøs tur til det store utland var det tid for middag. Ettersom jeg i lang tid har lovet SiwRita min hjemmelagde burger var det dette som sto på menyen idag.

Midt i nytelsen av de utrooolig gode burgerne var det jo ikke tid til å ta noe bilde, men jeg vil tro vi i stor grad så ut som den fyren på bildet her. Fullstendig oppslukt av vår gigantiske burger!

Trøtt!

2009-10-14T20:44:00.002+02:00

Idag er jeg bare sliten. Det første jeg sa etter jeg åpna øynene i morges var "idag skal jeg legge meg tidlig. Hvertfall til 10!". Og det er vell egentlig noe jeg skter å gjøre og! Sitter og ser på Tv nå, om en svæææær fyr på TVN, sykt! Etter det blir det litt pakking ettersom vi skal hjem imårra! Å SÅ er det senga!

Leverte foresten etikk-mappebidraget idag - er kjempestolt over det vi har fått til! 13 sider som jeg er storfornøyd med! Flinke jenter!

....

2009-10-13T21:57:00.002+02:00

Lenge siden jeg har blogga! Kan slett ikke love at jeg skal bli bedre, men jeg kan love at jeg skal prøve!

Siden sist her det vel egentlig ikke skjedd så mye. Haha, jeg har et interesant liv, det har ikke skjedd noe på mange måneder! ;)
Idag har jeg hvertfall vært ute å spist middag med jentene, utrolig kos! Var på Bari, hvor de hadde en goood burger. Meeen, om jeg må si det selv så er jeg ganske god på å lage burger jeg også, så jeg er spent på hva du vil si om den Siw! Jaja - jeg skal invitere deg snart!

Ellers er det egentlig mye annet jeg skulle ha gjort istedet for å sitte her og skrive fjas, jeg skulle for eksempel skrevet mappebidrag, opptil flere faktisk. Eller kanskje malt i gangen, fiksa på flisene, rydda og vaska og hengt opp klær.. meeen, nei da. Er ikke morro!

Blogg?

2009-06-28T21:00:00.002+02:00

Skulle nesten tro jeg hadde glemt hva det er, for nå er det jaggu lenge siden jeg blogga sist!
Har ikke skjedd så mye som er verdt å blogge om heller da, bortsett fra at jeg har kjøpt meg bil idag! :D Nå er jeg nemlig den stolte eier av en Golf. Liten, søt og rustete bil til en liten, søt (og rustete?) dame!

Ellers har LM, niesen, blitt hele tre år gammel! Hurra så fort tiden går. Da ble det både kake, trampoline, sykkel, sparkesykkel og en traktor gitt. Heldige treåringer, jeg vil være tre år. Tror jeg. Eller ikke.

Flink mainj!

2009-05-25T09:35:00.001+02:00

Æ har næmmli ein flink kjærest. Hainj kainj bak. Hainj e flink t å bak! Goe snurrissa!

Cars, cars, cars..

2009-05-24T23:42:00.001+02:00

I've been to a local car-show. A volvo-gathering to be exact. I found ONE nice car.. ant it wasn't even a volvo...

Back in Norway..

2009-05-24T22:27:00.004+02:00

...Been in Norway about three weeks now, three busy weeks! It’s been a lot to do at school so I haven’t had time to blog.. or something like that. Its good to be home again, but it’s weird to. Not so many people around me all the time, now it’s just me and my boyfriend.

The last weeks in Norway has been writing, writing, writing. The exams is close! But, 17th of May I had a day of because of our national day. Here is some pictures from the day:

And last but not least, Pavel – I miss you! When are you coming to visit me?

Grillings!

2009-04-07T20:52:00.002+02:00

Lørdag 4. april, sola skinner fra skyfri himmel og graderstokken tipper 20 grader. Hva gjør vi? Grillings på plena selvfølgelig!

Vi dro på Tesco for å kjøpe pølse og brød/lome. Selvfølgelig har de ikke brød/lompe så vi improviserer. En slags pitabrød ting blir løsningen. Til grilling hører også potetsalat til, og som de flinke husmødrene vi er lagde vi selvsagt denne fra bunnen av (en medvirkende årsak var også at den på tesco så rimelig ekkel ut..).

Tilbake på dormen tok vi med oss pledd, solbriller og mat ut på plena nede ved elva. Det var skikkelig fint der. Etterhvert kom Mikolai med bilden så vi fikk litt musikk til maten. Grillen ble fyrt opp og pølsne lagt på. Helt greie pølser, men ikke som de vi har i Norge nei! :)

Var masse folk som var med å grilla, tror vi bikka 30 stk ja. Kjempe kos.

Her er sniken som hadde kjøpt ferdig grilla mat på butikken! ;) Eduardo mente det ville ta aaalt for lang tid å grille selv, noe som han forsåvidt hadde rett i!

Etter er stund kom det to andre bort til oss også, vet ikke helt hvem de var. Kjempekoslig folk. Han hadde med seg gitaren sin så det ble litt allsang av kjente slagere.!

Du vet du er i Polen (på vei fra/til Slovakia) når:

2009-03-30T17:06:00.001+02:00

1- Turen starter med at damen ikke vil åpne porsten slik at vi får kjøre ut, ergo vi må ta "snarveien" over gresset og mellom trærne (På vei fra Dorm'en)..

2- Vi stapper 5 personer inn i en pitteliten Skoda.

3- Veien er smal, men når du kommer til grensa skrenkes den inn til ett felt. "That's because we don't want the Slovak-people in our country" -Miko³ai fra Gedansk.

4- Veiene er så humpete at du gjentatte ganger skaller hodet i taket på den pittelille skodan.

5- Det virker som om fartsgrenser ikke eksisterer, Farten går opp og ned som en jojo!

6- Du møter masse andre skodaer som er stappa fulle me 5-6-7 pers.

7- Du parkerer OPPÅ fortauet, ikke ved siden av.

8- Du møter fulle nordmenn i Auschwitz. "Jeg er i føkkings Auschwitz nå, her er det baaare grønne plener over alt" - Full nordman snakker i telefonen mens han og kameraten bli eskortert ut av to vakter fra Birkenau.

9- Når øl er billigere enn brus.

10- Når du kan kjøpe sprit på butikken 24/7.

11- Når Irene kommer drita full inn på rommet om natta, mens hun holder på å le seg ihjæl av seg selv.

12- Når du kjører i rævva på en annen bil fordi denne bråbremser for rødt lys (jfr. pkt 5).

13- Når det er ok å snu på en 5 felts motorvei. "Do you see any police? Ok, lets go!".

14- Når politiet ser deg utføre pkt 13, kjører forbi deg mens de strirer inn i den lille skodaen men likevell ikke gidder å stoppe deg.

15- Når du på vei tilbake til Slovakia blir stoppa på grensa av skumle menn som tar med seg passet ditt og blir borte leeeenge.

Praksis og helgeplaner

2009-03-25T21:35:00.005+01:00

Da var to uker i den første barnehagen unnagjort og snart ferdig med den første i barnehage nummer to. Savner barna, og de voksne, i den første barnehagen veldig... Den nye barnehagen er en privat barnehage, og jeg har på følelsen at den er litt "sossete". Det er de rike barna som går her. Barnehagen er ganske så ny og den er fantastisk fin, uteoråde som er fint har de faktisk også. Og barna har lov til å løpe! :O

Tiden går framover med til å skrive praksisraport, eller til å late som om jeg skriver. Ikke altid like motiverende å sitte i senga si å skrive mens man hører at alle andre har det gøy i gangene og naborommene. Det er heller ikke lett å konsentrere seg om skriving når folk buser inn gjennom dørene hvert 5 minutt, slik er livet på dormitory gitt!

Ellers blir det tur til Krakow fra lørdag til søndag. Først går turen til Auschwitz I&II, før vi flytter inn på et dormitory for natten. Derretter blir det å gå ut med våre to polske venner (som vi drar sammen med, de har jo bil!) for å gå på pub å se landskampen mellom Polen og Nord-Irland. Etter det blir det nok testing av utelivet i byen. Vi må jo sjekke om Polen er så bra som alle de polske erasmus-studentene skal ha det til! ;) På søndagen er det full fart til shoppingsenteret. Dere som dro sammen med meg på HviteBusser-tur husker nok det store kjøpesenteret midt i byen med like mye glede som meg. Blir bra å komme tilbake dit. Blir å kjøpe litt gaver der både til meg selv og andre (jada Sisters, til deg og!).

Endelig praksis!

2009-03-12T21:11:00.003+01:00

Endellig var det vår tur til å begynne med praksisen, virker som alle andre har holdt på med praksistinger i en evighet allerede!

Har vært i barnehagen nå siden mandag, koser meg masse - selv om det er utrolig kjipt å ikke forstå en dritt når barna prater til deg. Verst er det i storbarnsklassen der barna snakker som en foss til deg og stort sett alt man klarer å svare er dobre (bra), ano (ja) eller nie (nei). Ikke er det lett å gå inn i konflikter heller for aner jo ikke hva du skal si.

Har med oss en tolk om dagene, men er ikke lett det heller. Har oppdaga hvor utrolig mye som faller ut av en samtale når det går gjennom så mange ledd; først fra norsk til engelsk inne i hodet, så skal tolken (som ikke er verdens beste i engelsk) forstå hva du sier for så å fortelle det videre på slovakisk. Derretter skal du få et svar som tolken må gjøre om fra slovakisk til engelsk der svaret mister mye pga at tolken ikke har så stort ordforåd. Menmen, satser på at vi får vite det mest relevante da.

Idag var første dagen med lunsj i barnehagen. Kostet oss 0.87 Euro. For dette får vi en stor porsjon suppe, en diiiger porsjon med varmmat og til slutt er stor porsjon med desert. Og det samme får barna. Aner ikke hvordan det er mulig å spise så mye, jeg var mett etter en halv talerken med suppe jo! Dette er hvertfall en utmerket måte å prøve ut slovakisk mat på ettersom vi ikke får prøvd så mye av det ellers.

Svinia

2009-03-08T23:26:00.005+01:00

Fredag var vi på besøk på en skole i Svinia. På denne skolen er det en blanding mellom Slovakere og Sigøynere som går, men jeg fikk inntrykk av at de fleste dog var sigøynere. Deler av skolen var kjempefin fordi etter at Slovakia ble medlem av EU får de tildelt mye penger til balndt annet skoler. Andre deler av skolen derimot var ikke direkte pen, og det virket som om de ikke var så prioritert.

Selve turen til Svinia var en kjempeopplevelse. Barna/ungdommene var herlige! Og, jeg tror jeg aldri i hele mitt liv har vært så blond og vakker før. Sigøynerne er jo mørke i hud og hår så blonde folk med fregner er en atraksjon.

Sigløynere er et lite sjenert folkeslag og før vi gikk inn til dem fikk vi beskjed fra lærern vår om at vi måtte være forberedt på at vi kom til å bli stirret på. Om en sigøyner har lyst til å se på deg, så ser han på deg uten blygsel.

Her er noen bilder fra besøket!

Litt stor PC for den lille gutten?

YouYube er fint å holde med på i datatimen. Barn i Slovakia er ikke så ulike barn i Norge gitt.

"Vårt arbeid"

Skolen i Svinia er kjent for å lage fantastisk mye fint kreativt arbeide sammen med barna. Under besøket fikk vi se masse fine ting som barna har leget som var hengt opp på veggene.

Ettersom dette er en relativt fattig skole må barna ofte ta med seg midler hjemmefra (eller læreren kjøpe) for å lage ting. Her er det tatt ibruk avispapir for å lage ansikter.

Her holder de på å lage en mann ut av tomme esker som de limer sammen og maler på.

Mona Helen 21 år!

2009-03-01T00:53:00.002+01:00

Det ble en annerledes men fin feiring av bursdagen i år. Ingen familie, kjæreste eller de nærmeste vennene mine var til stede. En ny, men fin opplevelse. Dagen startet klokka 00.00 da alle i etasjen (unntatt Lena som var på overnattingsparty hos ei venninne) kom inn på rommet og sang til meg. Noen har en film fra det, men er ikke helt sikker på hvem enda, den blir blogga etter hvert som jeg får lokalisert den.

Etter en god natts søvn bestemte vi oss for at vi fire norske skulle gå ut å spise kake. Det ble et digert stykke med napoleonskake, delig! På kvelden var planen at alle skulle være med ut å spise, men på grunna v at noen hadde vært på en utflukt som var tøffere enn antatt kunne de ikke være med. Men vi, de tre jentene fra Belgia, to fra Romania, to Portugisere og en tyrker dro ut for middag.

Når vi hadde spist oss gode og mette tok jentene fram to store sjokoladekaker, den ene med 21 bananer på! Lena hadde benyttet muligheten hos sin slovakiske venninne til å bruke stekeovnen (noe vi ikke har her på dormatory). Det var en nydelig god kake, med den beste glasuren jeg har smakt noen gang! Takk Lena! I tillegg til kake ble det også pakker. Folk er snille med meg altså. Fra de norske og Kris fra Romania fikk jeg en kjempegod bodylotion (de var nok lei av klaginga mi på tørr hud etter jeg har dusja i det forbannede klorvannet).

Bilder fra kvelden, for jeg glemte jo selvsagt å ta bilder når vi spiste kake på kafè!

Thank you very much Erasmus-people, you are the best!

Jeg er en dårlig blogger!

2009-02-28T02:00:00.002+01:00

Har jo ikke blogga på maaange dager. Er mye som har skjedd i det siste (les: vin, tequila...) så har ikke hatt hverken tid eller lyst til å blogge. Blir ikke en lang blogg idag heller, må laste opp bildene fra kameraet mitt først.

Men, vil takke alle som sendte hilsninger på forskjellige vis til meg på bursdagen min. Tusen takk. Dere er søte. Skal blogge om bursdagen og vise bilder senere, jeg fikk jo så fiiine pakker! :)

Til sist: et bilde av logoen til kjære Ponorka! Her tilbringes mye tid og "mye" penger legges igjen her...

Heaven & Hell

2009-02-20T11:51:00.004+01:00

Da var det nok en gang duket for Erasmus-party. Erasmus er jo tross alt "Europes largest drinking society". Denne gangen var det Heaven&Hell som var temaet.

Jentene dro på Max og kjøpte seg klær, vinger og horn. Trenger nesten ikke å skrive noe, for her taler bildene stort sett for seg selv..

Mona Helen og Siw Rita som engler. Sjekk de søte vingene da! Blir nok en gave til LM når jeg kommer hjem ja..

Irene, the devil!

Gruppebilde. Salig blanding mellom polakker, belgiere, nordmenn og tyrkere.

Engelen Mona Helen og min polske venn som jeg slett ikke kan skrive navnet til. Vell, jeg har problemer med å uttale det også gitt.

Ser jeg et ondt blikk bak min vakkre vinge?

Siw Rita og meg sammen med ei polsk jente; aner ikke hva hu heter gitt.

Nå har vi huka tak i tyrker-jentene også. To norske, en fra Belgia og to fra Tyrkia.

Portugisisk djevel...

Kosice

2009-02-18T12:45:00.002+01:00

Valentiesday uten kjæreste er ikke så særlig gøy. Hvertfall ikke når det er reklame for valentine overalt, valentine fester og valentine ditt og datt. Derfor bestemte de fire Norwegian-girls'ene seg for å reise litt.

Klokka 11 troppet fire spente jenter opp på tog/buss stasjonen for å se om det gikk noe tog/buss til Kosice i den nærmeste framtid. Toget skulle gå om 30 minutter så vi gikk til damen i bilettluka og forlangte
štyri tickets for Kosice, nie študent. Lett blanding av slovakisk og engelsk, men vi fikk da de fire bilettene. De kostet foresten 1.38 euro per stykk, altså nesten en 10'er.

Vel framme i Kosice ble det litt gåing i gatene, men ettersom det var lørdag stengte butikkene klokka 12. Det snødde lett og var kalt så vi bestemte oss for at vi ville være innendørs.

Men før vi var klare for shopping måtte vi spise, og vi hadde hørt rykter om en McDonalds i byen. Vi gikk etter de ørtenbørten McDonalds-skiltene og kom til slutt farm til en fin resturant. Jeg tror aldri det har vært så godt med burger noen gang!

Når vi så var gode og mette var vi klare for shopping. Vi spurte oss rundt etter et kjøpesenter, men det er lettere sagt enn gjort å finne noe her for stort sett ingen snakker engelsk. Til slutt fannt vi en mann inne i en aviskiosk som snakket bra engelsk og han fortalte at vi kunne dra til senteret Optima, men da måtte vi ta buss. Fornøyde med svaret tok vi til å gå mot buss-stasjonen. Men, da vi kom dit kunne ikke damen i informasjonen snakke engelsk. Men etter en stund fikk vi da forklart hva vi skulle og hun skrev på en lapp når bussen skulle gå - og det var mange timer til. Litt slukkøret gikk vi ut fra buss-stasjonen.

Heldigvis ligger togstasjonen like ved så vi bestemte oss for å gå innom der også for å høre med noen. Etter å ha snakket med mange forskjellige folk og fått mage forskjellige svar fannt vi ut at det umulig kunne være sååå langt til kjøpesenteret så vi bestemte oss for å ta taxi. Utenfor stasjonen sto det flere taxier fra flere forskjellige selskap, vi bestemte oss for å ta den fineste bilen. Mannen snakket pittelitt eneglsk og forstod hvor vi ville, han ville kjøre oss dit for 7 euro. Vi satte oss inn og hadde en fin guidet tur gjennon Kosice.

Senteret (som jeg glemte å ta bilde av...) var stort! Lykkelige gikk vi inn i bygget og stormet fra butikk til butikk i villt shoppinghumør. Når vi kom langt inn i bygget kom vi til en stor åpen plass hver et skulle være valentines-underholdning, dans.

Etter å ha sett lenge på de flinke danserne, spist litt mat og shoppet litt mer tok vi taxi tilbake. Kjøpte biletter med toget og tok til å vente. Og vente. Og vente. Toget vårt ble nemmelig forsinket. Da sto vi der da. Slitne å trøtte på stasjonen. Ikke var det noe sted å sitte, det stinka en blanding av øl og urin, og fulle gamle menn sto rund oss på alle kanter og sov. Koselig.

Menmen, vi kom oss da hjem etterhvert. 11 timer etter vi begynnte på reisen tumlet vi slitne og trøtte inn på rommene våre.

Oh!

2009-02-17T23:02:00.003+01:00

Gutta er så snille altså! Først fikk jeg og Lena hver sin rose fra Coskun, bare fordi han var så glad for at han fikk bli med oss ut. Han er så takknemlig bare fordi vi orker å snakke med han, han er nemmlig ikke særlig god i engelsk. Rettere sagt dåååårlig!

Senere fikk vi hver sin rose fra Cristian Narcis (Cris). Det var egentlig valentinesrose, men vi var ikke hjemme på valentinesday så da ble det dagen etterpå.
Søtinger!

Hverdag i Slovakia..

2009-02-11T21:32:00.003+01:00

Dagene går sakte framover her i Slovakia. Litt lite å finne på om dagene når vi utsetter og utsetter og utsetter å skrive arbeidskrav.. Så, nedenfor ser dere bilder fra en tur med bussen. De første der er automatene vi kjøper bilett av, har ikke lagt ut bilde av det før? Og etter bilettkjøp er det ut på tur i en typisk slovakisk buss. Mange har rusthull både her og der så det hender seg at det regner litt gjennom taket og diverse sprekker.

Her er Irene på vår nye favoritt resturant! Og ja, hun holder menyen opp-ned! Det spiller nesten ingen rolle uansett for alt står på slovakisk og ettersom vi bare kan noen få ord vet vi ikke alltid helt hva vi bestiller. Men etter mye tyding og spekulering på hva de hadde på denne resturanten kom kelneren med menyen på engelsk (Den første på engelsk vi har sett til nå!!)!

Når vi gikk hjem etterpå så regnet det - dette ble resultatet:

Ettersom vi har tilbragt utrolig mye tid på rommene våre har det begynnt å klikke litt for oss....

Ettersom vi var så fornøyde med resturanten igår måtte vi ta med de andre dit idag. Her er vi sammen med jentene fra Tyrkia og Portugal, og Eduardo da! :)

Ut på tur....

2009-02-06T17:25:00.002+01:00

Ida, etter at vi var på skolen, bestemte vi oss for å gå opp til en fin kirke som vi ser fra der vi bor. Kirka ligger oppå en haug og ligner ganske mye på et slott...
Her er jentene på tur opp bakken med sine turguider for dagen; Toumas og Kris.

Da vi kom på toppen ver dette utsikten som møtte oss:

The dermatory hvor vi bor er den store stygge blokka vi ser over her.

Dette er Presov by.

Og på bildet over her ser vi kirka. Ikke like fin på bilder som i virkeligheten da.... Etter turen opp til kirka ble vi sultne og bestemte oss for å spise vår første lunsj i kantina. Spente troppa vi opp, betalte mannen i luka 1,33 Euro og gikk spent inn i matsalen. Der tok vi oss ett brett og bevegde oss forsiktig mot maten. Først måtte vi velge suppe, enten en grågrønnbrun en, en hvit, eller en hvot med noe greier i. Skummelt. Etter det måtte vi velge mat, og der var vi heldige! De hadde potetmos! Du store lykke, spiselig mat! Vi hadde nemlig hørt at maten i skolens kantine var forferdelig og mens vi spiste kunne folk fortelle at den maten vi fikk idag var den beste de hadde smakt på tre uker. Er ikke så lett å hvite hva man skal velge når alle menyer står på slovakisk.....

Oooog til sist; jeg ble utfordret av Anne-Marthe til å finne fram et bilde, så her er det.

Bildet er av Kathy fra Portugal. Og er vell tatt ett par dager etter vi kom hit. Og så vil jeg ikke utfordre noen, men dersom noen føler seg truffet - bare legg ut det 6. bildet i den 6. mappa på mine bilder!